Julian Assange regner med at Wikileaks vil overleve. Foto: Espen Moe.
Julian Assange regner med at Wikileaks vil overleve. Foto: Espen Moe.

– Wikileaks vil overleve

Tønsberg (Journalisten): Myndighetene i flere land vil gjerne bringe Wikileaks til taushet, men nettstedet nekter å gi seg.

Publisert Sist oppdatert

Mannen som omtales som Wikileaks-far, Julian Assange, har nettopp forelest om nettstedet på Skup. Om makthavere som forsøker å få blokkert nettstedet, planer om å hacket dem og henge ut varslerne som har bidratt med utallige dokumenter. Det er fortsatt noen timer til han vil overraske et nytt seminar ved å hevde at 1000 drepte journalister på 65 år er for få døde.

Naivitet

Assange mener journalister fortsatt er nødvendige for at dokumentene som lastes opp på Wikileaks skal bli allment kjent. Bloggerne har rett og slett ikke grepet muligheten, noe som overrasker australieren.

– Det kan være at jeg og kanskje flere har vært naive. Den nærliggende tolkningen er at folk snakker og skriver om det som interesserer dem, og at de bruker dette til å markedsføre hvilke grupper de tilhører.

Trussel

Pentagon ser på Wikileaks som en trussel og i forrige uke publiserte nettstedet selv en to år gammel hemmelig rapport om myndighetenes planlagte mottrekk. Pentagon har ifølge New York Times nettstedet på listen over farer for rikets sikkerhet.

– Hadde militæret fokusert på sin faktiske oppgave, som er å forsvare rikets interesser, ikke å trakassere varslere og journalister, ville de blitt ansett som legitime organisasjoner. Thailand, Israel, Russland, Nord-Korea, Iran og Kina er land som aktivt bruker sensur. Dette er en forsamling USA ikke bør være en del av.

Myndighetene i flere land forsøker å legge nettstedet dødt. For to år siden krevde en føderal dommer i California at Wikileaks skulle sperres av registraren bak adressen. Årsaken til dommen var et søksmål fra sveitsiske banker som mente Wikileaks hadde publisert hemmelig innhold.

IMMI

Også islandske banker har opplevd å få hemmelige dokumenter offentliggjort. Like før den islandske økonomien krasjet, ble Kaupthings liste over låntakere i banken publisert. Den viste at 10 av bankens største låntakere skyldte 47 milliarder kroner, og at flere av låntakerne var venner og familiemedlemmer av bankens ledelse.

Like før den islandske tv-kanalen RUV skulle sende en reportasje om dette, kom en rettsordre som forbød den å kringkaste innslaget. Kanalen protesterte ved å sende bilde av Wikileaks forside i ti sekunder. Senere viste det seg at dommeren var i slekt med ansatte i banken og forbudet ble opphevet.

På mange måter har dette ledet til arbeidet med å etablere Icelandic Modern Media Initiative (IMMI). Målet med IMMI er å styrke ytringsfriheten både på Island og i resten av verden. Samt å sørge for beskyttelse av kilder og varslere.

For Wikileaks er dette gode nyheter; de har i hvert fall ett land som støtter dem. Assange har også vært aktiv i arbeidet med IMMI.

– Den politiske reformasjonen som har skjedd i landet er ekstraordinær. Den har fått folket til se på verden annerledes og har gjort dem bevisste på åpenhet og integritet. Dersom dette blir lovfestet, vil det bety at vi kan plassere våre servere der, men vi vil uansett ikke satse alle pengene våre på en hest. Vår styrke er å bruke forskjellige land fordi både rettspraksis og politikken varierer og kan brukes til vår fordel. Men å ha støtte i minst ett land gir oss en sikkerhet.

Ressurser

Nettstedet er oppe igjen, men ikke i full utgave. Assange jobber med å få donasjoner til å drive for fullt videre. Budsjettet er 600.000 dollar og så langt har han samlet inn 360.000. Flere store medieorganisasjoner har donert rettshjelp, men har ikke bidratt med rene kroner. Ifølge Assange er det primært enkeltindivider som har gitt pengedonasjoner til organisasjonen.

Assange forteller at det tar tid å reise midler, tid helst hadde sett ble brukt på kjerneoppdraget. Samtidig skremmer organisasjonens åpenhetspolitikk mulige givere. Da Wikileaks publiserte dokumenter om donasjoner til en omstridt senator, uteble penger fra organisasjoner der styremedlemmer sto på lista over senatorens givere.

– Det kan være at de hadde andre grunner til å ikke gi oss penger, men det føltes som at publiseringen bidro til avslaget. Verken stater eller rike givere ønsker å støtte nøytral, undersøkende journalistikk. Derfor er det leserne som har betalt for den undersøkende journalistikken. For misjonen er å avsløre makten, og makt og penger har tette bånd. Stiftelser er organisasjoner som har utgangspunkt i makt og penger. Og disse organisasjonene ønsker ikke å støtte noe som kan skape skandaler og gjøre det pinlig under den neste festen. Jeg tror det er derfor så mye penger går til å støtte moderne kunstutstillinger. For noe som er totalt ubrukelig garanterer at det ikke kommer noen skandaler gjennom avsløringer.

Fremtiden

– Hvor står Wikileaks i dag? Vil dere drive nettstedet videre?

– Ja, vi vil definitivt drive videre! Spørsmålet er om vi har ressursene til å gå gjennom alle dokumentene vi mottar og få dem publisert på en slik måte at de gir mening. Forutsetningen er at vi overlever de uunngåelige rettslige og politiske angrepene. Dess større ressurser vi har, desto større muligheter har vi til å komme oss gjennom slike prosesser.

Assange forteller at de ofte mottar store samlinger dokumenter. Som Congressional Research Report som besto av 7000 dokumenter på mer enn 100.000 sider. I år vil Wikileaks publisere minst tre millioner sider.