Energiselskap slipper innsyn

I en ny dom slår Oslo tingrett fast at energiselskapet Trønder Energi er unntatt offentlighetsloven.

Det var Norges Miljøvernforbund (NMF) som i 2019 ba om innsyn i et Powerpoint-dokument som hadde blitt vist på et møte mellom Trønder Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Energiselskapet avslo innsynet og begrunnet det med at selskapet utelukkende driver kommersiell virksomhet og dermed er unntatt offentlighetsloven. NMF klaget saken inn for Fylkesmannen i Trøndelag (nå statsforvalteren), fikk medhold og dermed tok Trønder Energi saken for retten.

– Vi mener dette er en riktig og forventet dom. Vi er et kommersielt selskap som utelukkende driver med kommersiell virksomhet, og var uenige i statsforvalterens avgjørelse. Vi forstår ikke hvorfor vi argumentasjonen for at vi skulle vært underlagt offentlighetsloven, sier konserndirektør for kommunikasjon i Trønder Energi, Stig Tore Laugen, til Journalisten.

Trønder Energi fikk omgjort vedtaket til statsforvalteren og staten, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, blir nødt til å betale saksomkostninger. Dommen er ikke rettskraftig.

Like saker ulikt utfall

Dommen fra Oslo tingrett kommer ikke mange månedene etter at Bergen tingrett kom til en helt annen konklusjon i en lignende sak. Da var det energiselskapet BKK som gikk til sak fordi Fylkesmannen i Vestland mente selskapet var omfattet av offentlighetsloven. BKK tapte saken og har siden anket dommen.

LES OGSÅ:

Offentlig energiselskap ville ikke gi NRK innsyn: Saksøkte staten og tapte

I de to sakene er det selskapenes struktur som synes å være den store forskjellen. Trønder Energi har nemlig skilt det monopoldrevne nettselskapet sitt ut av konsernet. Trønder Energi Nett er nå blitt til Tensio og fungerer som eget konsern, og i rettens øyne er det derfor kun kommersiell virksomhet i Trønder Energi-konsernet.

– Kraftbransjen er normalt litt konservativ i driftsformen, mens vi er organisert ganske annerledes enn mange andre. Vi er en moderne energiaktør og vår sak er nok litt spesiell, sier Laugen i Trønder Energi.

I BKK er de ulike datterselskapene imidlertid tett integrert. Selskapet mener at nettvirksomheten er omfattet av offentlighetsloven, mens de andre selskapene ikke er det.

På grunn av de tette båndene innad i konsernet mener BKK at innsyn i morselskapet i praksis vil bety innsyn i de konkurranseutsatte delene av selskapet. Et av argumentene BKK brukte i Bergen tingrett var at det å gi innsyn i deler av driften, men ikke i andre, vil kreve uforholdsmessig mye ressurser.

– Organiserer seg vekk fra offentligheten

Advokat i Norsk Journalistlag (NJ), Ina Lindahl Nyrud, sier til Journalisten at de to innsynssakene tydeliggjør behovet for lovendringer. Begge de to konsernene er offentlig eid, og ifølge NJ er det like viktig for allmennheten å få innsyn i Trønder Energi som i BKK.

– Problemet kommer veldig godt frem ved at to tingretter har kommet til ulike konklusjoner for selskaper med samme type aktivitet. Med andre ord kan man organisere seg vekk fra offentlighetsprinsippet og det har uheldige konsekvenser for allmennheten, sier Lindahl Nyrud.

Ønsker lovendring

I desember trådte også Tromsøkonvensjonen i kraft, en konvensjon som ikke gir rom for at selskapsstruktur skal kunne unnta virksomheter fra offentlighetsloven, mener NJ.

Ifølge Lindahl Nyrud står ikke dagens lovverk i stil med konvensjonen og NJ har nå sendt et innspill til Ytringsfrihetskommisjonen for å rydde opp i hvilke selskaper som faller utenfor.

Hvis NJ får viljen sin vil det bli mulig å få innsyn også i energiselskaper som Trønder Energi, uavhengig av selskapsstrukturen.

– Vi oppfordrer sterkt til at staten anker saken. Jeg legger merke til at det ikke er prosedert på Tromsøkonvensjonen og den er klar på at man må se på aktiviteten selskapene driver med. Å organisere seg bort fra offentlighetsprinsippet bør det bli slutt på, sier NJ-advokaten.

I NJ sitt innspill til Ytringsfrihetskommisjonen foreslås det at offentlighetsloven bør omfatte «Selskap som utfører helse-, sosial-, utdannings- og energitjenester, kultur- og idrettsinstitusjoner som mottar betydelig statsstøtte, samt det kongelige hoff som representerer norske interesser og får sine midler dekket over statsbudsjettet».