Blokkerer internett for å få kontroll over befolkningen

Regimer rundt om i verden stenger periodevis stadig oftere tilgangen til internett for å få kontroll over befolkning. Et av de siste eksemplene er i Myanmar.

Grupper som kjemper for folks rettigheter på nett mener regjeringen bruker nedstengning av internett til å kneble stemmene til opposisjonelle og dekke over brudd på menneskerettigheter.

– Nedstengning av internett er blitt sterkt underrapportert og feilrapportert i årevis, sier Alp Toker, grunnlegger av Netblocks. Netblocks overvåker rettigheter og sikkerhet på internett.

– Men nå er verden i ferd med å forstå hva som skjer, legger han til.

93 store nedstengninger

I fjor ble det rapportert om 93 større nedstenginger i 21 land. Det er den britiske gruppen Top10VPN som står bak denne rapporten.

På listen står ikke land som Kina eller Nord-Korea, der regjeringene fører streng kontroll med trafikken på internett.

Nedstengningen av nettet kan være alt fra altomfattende mørklegging av nettet til blokkering av sosiale medier. Å gjøre internett svært tregt er også en kjent metode, ifølge Top10VPN.

Har store konsekvenser

Ekspertene advarer om at nedstengningene av internett har store politiske, sosiale og økonomiske konsekvenser, og dessuten bryter de menneskerettighetene. Ytringsfriheten knebles.

Myndighetene har tilsynelatende ønsket å være i forkant av de stadige protestene mot hærens maktovertakelse og fengslingen av Aung San Suu Kyi og andre politiske ledere.

I Myanmar har nettet vært stengt i perioder de siste to helgene.

Netblocks skriver på Twitter at nettet også ble så å si totalt nedstengt fra klokka 1 natt til tirsdag lokal tid. Natt til mandag var internett også stengt i Myanmar, og da varte nedstengingen i åtte timer.

Telenor er bekymret

Telenor er et av selskapene som opererer i Myanmar.

Telenor opplyser at de er blitt beordret til å stenge Facebook, Twitter og Instagram i landet. Selskapet mener det strider mot folkeretten, men har valgt å gjøre som myndighetene krever.

Telenor sier de er forpliktet til å følge direktivene fra myndighetene.

– Vi er dypt bekymret for denne utviklingen og forstår hvilke konsekvenser dette har for lokal- og verdenssamfunnets mulighet til å få informasjon, skriver selskapet på sine nettsider.

Tirsdag motsatte imidlertid Telenor seg et lovforslag fra militærjuntaen. Telenor skrev i et høringssvar til de myanmarske kuppmakernes forslag til ny cyber-lov at den ikke bør innføres, meldte Bistandsaktuelt.

I lovforslaget kommer det fram at den nye sikkerhetsloven vil forplikte teleselskaper til å lagre brukernavn, IP-adresser, telefonnumre, ID-kortopplysninger, adresse og brukeroppføringer i opptil tre år.

Aksjonene mot rohingyaene

Det er ikke første gang myndighetene i Myanmar stenger ned internett. Landet har en av verdens lengste nedstengninger. Nettet ble stengt i delstatene Rakhine og Chin fra juni 2019 til 3. februar 2021.

Dette skjedde under regjeringshærens aksjoner mot rohingya-gruppen i området. Hundrevis av rohingya-landsbyer ble brent ned til grunnen og nærmere en million mennesker ble drevet på flukt.

Internett-fritt i Tigray-regionen

En annen langvarig nedstengning er kjent fra Tigray-regionen i Etiopia. Der har nettet vært svart siden kampene begynte tidlig i november. Og det ser ikke ut til å komme opp med det første. Det at internett ligger nede, har gjort det vanskeligere å få informasjon om kamphandlinger og hvordan sivilbefolkningen rammes.

I Uganda har det vært lagt restriksjoner på bruken av sosiale medier, som Twitter, Facebook og Youtube. Restriksjonene ble innført i forkant av presidentvalget 14. januar. Nettet ble totalt mørklagt kvelden før valget. Myndighetene forklarte nedstengningen med behovet for å hindre tilhengere av opposisjonen i å arrangere potensielt farlige gateprotester.

Myndighetene opphevet restriksjonene i forrige uke, bortsett fra for Facebook.

Et våpen i Hviterussland

I Hviterussland gikk internett ned i 61 timer etter presidentvalget 9. august. Det er den lengste nedstengningen i Europa. Tilgangen til internett ble kuttet etter at president Aleksandr Lukasjenko ble erklært som valgets vinner. Et valg som opposisjonen mener var preget av juks, og som utløste massiv protester.

Tilgangen til internett har gjentatte ganger siden vært svært ustabil, og gjentatte ganger gått ned – spesielt i forbindelse med demonstrasjoner i helgene.

Demokratiske India

Kutt i internettforbindelsen er også vanlig i demokratiske India. Der har statsminister Narendra Modis regjering gang på gang brukt kuttene til å ramme den politiske opposisjonen.

Den omstridte Kashmir-regionen har vært hardt rammet. Der opplevde man alvorlige problemer med mobilnettet i rundt halvannet år.

– Det har pleid å være autoritære regimer som har gått til skrittet å begrense eller stenge ned internett. Men vi ser at praksisen øker også i demokratiske land, slik som India, sier Darrel West ved Brookings Institution, som har laget en rapport om nedstengingene.

– Så snart et demokratisk land gjør det, øker det faren for at andre følger etter, advarer West.