13 saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU) denne uka. Fem medier brøt god presseskikk. Her en oppsummering:
NRK ble felt på 3.2 i Vær varsom-plakaten (VVP) på grunn av sin kildebruk og fakta-kontroll. Klagen gjaldt en nettartikkel og et radioinnslag om en begravelse der det ble påstått at det meste som kunne galt, hadde gått galt. En begravelsesagent fikk mye av skylda.
PFU var usikre på hva den omtalte begravelsesagenten hadde ansvar for, og dermed kunne kritiseres for. PFU mente NRK skulle gjort flere undersøkelser av fakta før publisering, og tatt større forbehold. Les mer.
Felt for bilder fra dødsulykke
Agderposten ble felt på 4.6 i VVP for omtale av en dødsulykke på E18. Punkt 4.6 krever at mediene ikke identifiserer omkomne før de nærmeste pårørende er varslet. I klagen kom det frem at avdødes sønn hadde forstått hvem det handlet om, før han var varslet.
Utvalget mente avisen skulle vært mer varsom med bildebruken, inntil redaksjonen var sikre på at pårørende var orientert. Les mer.
Fagbladet ble felt på 4.14 i VVP fordi avisen ikke hadde gitt den angrepne part mulighet til å forsvare seg.
En tillitsvalgt hevdet en kommune ikke fulgte lov- og avtaleverk. Påstander om lovbrudd utløser en rett til samtidig imøtegåelse. Kommunen var ikke kontaktet, noe den skulle vært. Imøtegåelsesretten gjelder like mye for bedrifter og offentlige instanser, som for privatpersoner. Les mer.
Bergensavisen (BA) ble felt på 4.8, barnepunktet i VVP, i en omtale av en rettssak som gjaldt et påstått overgrep mot en mindreårig.
PFU påpekte at omtale og åpenhet rundt pågående straffesaker er en sentral del av pressens samfunnsrolle, og et viktig bidrag for å ivareta rettssikkerheten. Men ikke alt som sies i retten kan refereres. Mediene må ta ulike hensyn, og i saker der barn og unge er involvert, må mediene være ekstra varsomme. Det blir særlig viktig å tenke gjennom hvordan man anonymiserer og hvilke opplysninger som er nødvendige for å forstå saken.
PFU mente BA, vurdert opp mot VVP 4.8, skulle tatt et større hensyn i den påklagede artikkelen. Les mer.
Oppland Arbeiderblad (OA) ble og felt på 4.8, barnepunktet i VVP. I en artikkel som omhandlet en barnevernssak mente PFU at avisen gikk unødig langt i å beskrive detaljer om saken og barnet. Les mer.
Presseetisk smårusk
I fem saker konkluderte PFU med at det «etter en samlet vurdering» ikke var brudd på god presseskikk. Det betyr at det er noe presseetisk smårusk i publiseringene, men ikke alvorlige nok til å konkludere med et overtramp som vil si kritikk eller brudd.
Se og Hør publiserte en artikkel om TV-profilen Mads Hansen. PFU reagerte særlig på to ting.
I artikkelen stod det at Mads Hansen ikke ønsket å kommentere saken. PFU mente at Se og Hør kunne vært tydeligere i sin henvendelse til klager, men la vekt på at artikkelen ikke utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse, og at bladet ikke var forpliktet til å ta kontakt. PFU reagerte også på at Se og Hørs gjengivelse av uttalelser fra et TV-program var unyanserte, men mente likevel at forenklingene måtte aksepteres. Les mer.
Adresseavisen omtalt en rettssak der en bedrift hadde gått til søksmål mot staten for å få opphevet et vedtak i Arbeidstilsynet. På grunn av en feil opplysning i en billedtekst, der det ble opplyst at Arbeidstilsynet har gått til sak mot bedriften, samt en unøyaktig ingress som var hardt spisset mot klager, endte PFU på «etter en samlet vurdering». Les mer.
Rana Blad og Avisa Nordland publisert samme artikkel, om en konflikt om adkomst opp til ei skistue. PFU endte opp med «etter en samlet», fordi PFU mente avisen kunne vært tydeligere på å få fram at veibrukernes reaksjoner var meninger og ikke dokumenterte fakta. Les mer.
Filter Nyheter hadde en artikkel om «konkursrytter» som hadde vært i kontakt med kommuner for å selge smittevernutstyr. Det hadde oppstått problemer med handlene.
PFU mente Filter kunne satt et tydeligere kritisk søkelys på andre involverte aktører, og at Filters etterlysning av publikumstips, hadde et uheldig personfokus. Da artikkelen ble oppdatert med klagers kommentarer, opplyste Filter om en anmeldelse uten samtidig å opplyse om at denne var henlagt. PFU mente utelatelsen ikke var avgjørende for det samlede inntrykket, og la vekt på at opplysningen om henleggelsen ble lagt inn i ettertid.
Det ble derfor «etter en samlet», og ikke et brudd på god presseskikk. Les mer.
Tre rene ikke brudd
I tre klagesaker endte det med konklusjonen «ikke brudd på god presseskikk».
Nordlys publiserte en artikkel om en boligtvist, der en av partene var journalist i Nordlys. Klager reagerte på at Nordlys i det hele tatt kunne omtale en sak der en av partene jobbet i avisen. PFU mente at det måtte kunne gå an. Det ble lagt vekt på at det var en annen journalist som skrev saken, og at det ble opplyst i artikkelen at en av partene var journalist i Nordlys. Les mer.
Glåmdalen publiserte flere artikler om en eiendom der det hadde vært strid mellom kommunen og dets eiere. Klager var eier, og mente Glåmdalen skulle kontaktet ham og opplyst om deres syn på saken. PFU mente at Glåmdalen måtte kunne omtale saken på den måten avisen gjorde. Det var heller ikke publisert sterke beskyldninger mot klager som skulle tilsi at klagers imøtegåelsesrett var utløst. Les mer.
Halden Arbeiderblad skrev om en omstridt vei. Klager var en av partene i striden, som mente saken var skjevt fremstilt, da det ikke kom frem hvor stor belastning ferdselen på veien var for klager. PFU mente artikkelen ikke utløste noen rett til samtidig imøtegåelse for klager, og at klagers syn uansett ble gjengitt i artikkelen. Les mer.
