Det produseres enormt mye journalistikk, hver dag, hver time, 24/7, og selvfølgelig blir noe feil. På onsdag diskuterte Pressens Faglige Utvalg (PFU) flere klager som handlet om påståtte feil begått av mediene.
Det kan imidlertid ikke være slik at alle feil betyr brudd på god presseskikk, det ville gitt svært dårlige kår for den løpende nyhetsdekningen. PFU må i hver sak gjøre en konkret vurdering: Er det faktisk en feil, i betydningen helt gale opplysninger? Eller er det unøyaktigheter, misforståelser eller slurv? Er feilen til stor skade? Til skade for hvem? Er skaden så stor at den ikke kan rettes opp gjennom en korrigering og/eller beklagelse?
Større feil
Klassekampen hadde en artikkel med tittelen: «Ordfører lagde AS bak lukka dører». Den handlet om hemmelighold i Nesodden kommune. Kommunen klaget til PFU og mente det var fullstendig feil at aksjeselskapet ble opprettet bak lukkede dører. Selskapet var opprettet for fire år siden, i åpent møte. Det var heller ikke opprettet av ordføreren. Klager mente avisen valgte å se bort fra faktainformasjonen den fikk fra kommunen.
PFU var enig med klager i at dette var feil: «Slik PFU ser det, var det vanskelig å forstå tittel og ingress på andre måter enn at opprettelsen av eiendomsselskapet skjedde i hemmelighet, i regi av ordføreren. Dette ga derfor et feilaktig inntrykk av ordførerens og kommunens håndtering av opprettelsen av selskapet». Selv om Klassekampen etter hvert innså at tittel og ingress kunne misforstås, og rettet opp, så mente PFU at denne feilen var såpass rammende at den innebar et presseetisk overtramp. Les mer.
Opptak av behandlingen:
Det samme skjedde i en klagesak mot Budstikka, også her var tittelen feil. Saken handlet om et byggeprosjekt, der en nabo klaget på at huset var bygget for høyt. Tittelen var: «Kommunen varslet inspeksjon. Så svingte arkitekten seg rundt».
Arkitekten klaget til PFU og opplyste at dispensasjonssøknaden var ledd i en ordinær avviksprosess, som startet lenge før det ble varslet inspeksjon. Klager mente derfor Budstikka skapte et helt feil inntrykk av at søknad ble sendt som følge av kommunens varsel. Det ble dessuten også påpekt feil i ingressen.
PFU var enig med klager og mente Budstikka ikke hadde dekning for tittel og ingress. Også her forsøkte Budstikka å rette opp, men PFU mente igjen at feilen var såpass alvorlig, at Budstikka hadde brutt god presseskikk. Les mer.
Opptak av behandlingen:
Norge I DAG publiserte også en artikkel med flere feil. Artikkelen handlet om et opprop mot «kjønnsforvirrende» undervisning i barnehager og skole. En av initiativtakerne bak oppropet var intervjuet, og kom med påstander om undervisningsopplegget til foreningene FRI og Skeiv Ungdom.
PFU har mange ganger uttalt at ikke bare skal en sitere kilder korrekt, men en må også – så langt det er mulig – forsøke å finne ut om det kildene sier er korrekt: «Utvalget kan ikke se at redaksjonen gjorde noe forsøk på å kontrollere påstandene om FRIs og Skeiv Ungdoms undervisningsopplegg. Slik utvalget ser det, var FRI en sentral og åpenbar kilde som skulle vært kontaktet.» Det ble her et brudd på VVP 3.2, som pålegger medier å kontrollere opplysninger før publisering. Det ble samtidig et brudd på VVP 4.14, fordi påstandene var så rammende at FRI og Skeiv Ungdom skulle vært gitt mulighet for samtidig imøtegåelse. Les mer.
Opptak av behandlingen:
I de tre ovenfornevnte publiseringene var feilene altså av en slik alvorlig art at de påførte den eller de som ble utsatt for feilen en publisitetsskade, det vil si et presseetisk overtramp.
Mindre feil
PFU hadde flere klagesaker onsdag, der det ble anført feil, men dette var av den typen som lot seg rette.
I en klagesak mot VG ble en podkast om Viggo Kristiansen vurdert. I podkasten som varte nær én time, ble gjenåpningen av saken mot Viggo Kristiansen snakket om. Klager som var Viggo Kristiansen, pekte på det han mente var feil i podkasten. PFU var enig i at enkelte formuleringer var upresise. Men her la PFU vekt på formen. PFU mente podkasten hadde en kommenterende og analyserende form, og selv om det forekom enkelte upresise formuleringer i samtalen, mente PFU at hovedinntrykket var spørrende og drøftende. Det kom tydelig frem at Viggo Kristiansen kan være uskyldig, og at den gamle dommen har flere svakheter. PFU mente det ikke handlet om feil av en slik karakter at de utgjorde et presseetisk brudd. VG hadde også rettet. Les mer.
Opptak av behandlingen:
NRK publiserte også en feil i en artikkel som handlet om en mann som døde med korona. I de første publiseringene skrev NRK at mannen døde med korona, men i en senere publisering kom NRK i skade for å skrive at mannen døde av korona. Dette var upresist, idet obduksjonsrapporten kun viste at dødsfallet var «forenlig med korona». Det er forskjell på «av» og «med», og PFU var noe kritisk til NRKs publisering. Likevel, etter en samlet vurdering, kom PFU frem til at feilen – i denne sammenhengen – ikke var til så stor skade at god presseskikk var brutt. NRK gikk fri. Les mer.
Denne NRK-saken og tre parallellsaker – mot VG, Avisa Oslo og Oppland Arbeiderblad – handlet i all hovedsak om identifiseringen av mannen som døde med korona. Klagerne, som var pårørende, mente avisene kunne skrevet om dødsfallet uten å navngi. PFU hadde forståelse for at publiseringene var belastende for pårørende, men mente likevel at identifiseringen var akseptabel. Det ble vist til situasjonen landet var i på publiseringstidspunktet. På bakgrunn av et arrangement avdøde avholdt, ble det satt i gang et omfattende og krevende smittesporingsarbeid, og PFU mente derfor at det var et berettiget informasjonsbehov. Les mer: Oppland Arbeiderblad, Avisa Oslo, VG og NRK.
I en sak mot Bladet Vesterålen ble det også anført flere feil og mangler. Studenter som skulle leie hybler kom med sterke påstander mot hybeleier, fordi hyblene var i for dårlig stand. Studentene reagerte også på hybeleierens oppførsel. Hybeleieren fikk komme til orde, men PFU var noe i tvil om hans syn kom godt nok frem.
Studentene hevdet at hybeleier ikke hadde giddet å møte dem da de ankom hyblene, men forklaringen fra hybeleier var at fordi de fikk hyblene en søndag, dagen før de skulle, så var det gjort en avtale om å legge ut nøkkel.
At avisen ikke tok med denne forklaringen, men lot studentenes anklage henge i luften, var PFU noe kritiske til. Men PFU konkluderte med «ikke brudd» etter en samlet vurdering. Det var altså ikke grovt nok til en fellelse, og Bladet Vesterålen gikk fri. Les mer.
Opptak av behandlingen:
Det ble også det vi kaller «etter en samlet vurdering ikke brudd» i en klagesak mot TV 2. Også her var PFU litt i tvil. Klagen gjaldt en «TV hjelper deg»- episode. En rørlegger ble hardt kritisert etter at han hadde pusset opp et bad som ble omtalt som et «mareritt». Det var ingen tvil om at innslaget var belastende for klager idet vinklingen var svært skarp. På grunn av den skarpe vinklingen, og fordi klager ikke stilte til intervju, var det vanskelig å få med seg hans versjon av saken. PFU mente TV 2 kunne hatt bedre kildebredde og vært romsligere med å gjengi klagers e-post, slik at hans versjon av tvisten kom bedre frem. Likevel, det var ikke store nok mangler til å felle TV 2. Les mer.
Opptak av behandlingen:
Document gikk imidlertid helt fri i en klagesak som gjaldt en meningsartikkel og flere leserkommentarer. Meningsartikkelen refererte til et innlegg som en 18 år gammel politiker hadde skrevet. Documents skribent gikk hardt i rette med 18-åringens meninger om vaksinemotstandere, noe hun reagerte på. PFU mente imidlertid at politikere, også unge politikere, må akseptere at deres meninger blir gjenstand for skarp kritikk. PFU skjønte at klager følte seg uthengt i kommentarfeltet, men fant heller ingen enkeltkommentarer som brøt med god presseskikk. PFU minnet likevel om at mediene må ta hensyn til hvordan totaliteten oppleves for den som blir omtalt. Les mer.
Opptak for behandlingen:
En siste sak, som PFU hadde på sitt bord onsdag, tok det lang tid å behandle. Det var en svært vanskelig sak, der det til slutt endte med brudd på VVP 4.3, som handler om at mediene skal vise respekt for menneskers egenart og identitet. Klagen gjaldt en reportasje i Vi Menn om Himba-folket og deres liv i en landsby i Namibia. PFU reagerte her på måten Himbaene ble omtalt på. PFU mente reportasjen i innhold og form ikke utviste tilstrekkelig respekt og omtanke for de omtalte, jf. 4.3. Les mer.
