Aslak Borgersrud. Foto: Mathias Fossum
På tide å ta ned antenna?
INNSPILL: Mobil vinner og TV taper kampen om frekvensene i Europa, skriver Aslak Borgersrud.
Har du vakre minner av koselige høstdager hvor mor falt ned fra taket etter håpløse forsøk på å få den forbanna TV-antenna til å peke riktig vei? Vel, da bør du stålsette deg. I 2021 kan du mest sannsynlig skru hele antenna ned fra veggen.
Hvorfor, spør du kanskje? Joda, bare spør onkel Aslak. Du skjønner…
RiksTV. Du husker dem, sant? NRK (og TV 2 og Telenor og sånt, altså) sin lille milliardbedrift for drift av bakkenett. Det er de som satte opp tv-antenner rundt om det ganske land, og krevde at vi skulle kaste de gamle tv-ene våre. Eller i det minste kjøpe en ny boks, så vi kunne få tv.
I september 2007, snart sju år siden, ble vi tvunget gjennom et aldri så lite teknologiskifte. Alle husstander med tv-antenne måtte kjøpe nytt stæsj. Vi fikk nye kanaler, ja. Vi ble kvitt skurret. Men det kostet.
Og det ingen fortalte var følgende: Innen ganske få år må vi bytte igjen.
Hvis du vil skjønne hvorfor, må du først få bittelittegranne innføring i moderne frekvenspolitikk. Men slapp av. Det er ikke så vanskelig.
I lufta rundt oss kan man sende radiosignaler. Men alle kan ikke sende overalt samtidig. Det ville blitt fullstendig kaos, og ingenting ville fungert. Derfor har vi nøye inndelt frekvensspekteret, altså mulige hastigheter på radiosignaler, i blokker. Så har vi et Post- og Teletilsyn som regulerer hvem som får sende hva. Du veit: Politiradio, dere får sende i frekvens X. Radioamatører i Y. Private trådløsnett i Z. FM-radio i Æ. Og så videre.
2. juni 2006 fikk selskapet Norges Televisjon retten til å sende digital TV på 40 frekvensblokker mellom 470 og 790 MHz. Megahertz. Altså at radiosignalene går i bølger på mellom 470 og 790 millioner ganger i sekundet.
Det utløste RiksTV. Vi måtte alle få oss digital-bokser som skulle dekode de digitale tv-signalene som vibrerer gjennom lufta, og la oss se TV. Fint? Vel, det var jo noen som klaga. Men de fleste holdt kjeft og kjøpte det de trengte.
Og dermed er alt i orden? Vi har digital TV og livet er fint? Joda. Kanskje. Men bare fram til 2021.
For i 2021, skjønner du, da er det slutt. Da går konsesjonen til frekvensblokkene ut, og Norges Televisjon må søke på nytt. Per i dag er det lite som tyder på at de får dem.
Siden 2006 har det nemlig skjedd noe: Iphone. Og påfølgende Android-telefoner, nettbrett og en sinnssvak mangedobling av datatrafikken i mobilnettet. Når vi alle bruker mer og mer datatrafikk over 3G og 4G-mobilnettene hver eneste dag, så sprenges nettet. Mobiloperatørene skriker etter flere frekvensblokker!
Rundt om i Europa vinner teleselskapene. Frekvensene rundt 700 megahertz kan godt havne hos mobilgigantene i løpet av ganske kort tid. Og da blir det veldig vanskelig for Norge å stå utenfor. Alternativet: At Norge er det eneste landet som sender TV på den frekvensen. Da må vi spikke våre egne TV-sendere.
Kort sagt: Mobil vinner, TV taper.
Det kan kanskje bli igjen noen frekvensblokker til TV-en, da. Så litt hardere komprimering av kanalene kan gjøre tilbudet levelig med litt færre frekvenser?
Vel.
For to uker sida var det CES i Las Vegas. Verdens største messe for forbrukerelektronikk. Og trenden blant elektropusherne var klokkeklar: 4K er det nye 3D (som er det nye HD). Vi kan overse det, vi kan riste megetsigende på hodet og tenke «trenger vi virkelig høyere oppløsning nå?» (Filmfolk jeg snakker med sier stort sett «du kommer ikke til å merke forskjell uansett»).
Men det kommer. Og hvis ikke NRK og TV2 skal tape enda mer for Netflix, så må de være med på leken.
Problemet er bare at et 4K-bilde tar fire ganger så mye plass som et HD-bilde. Så hvis RiksTV skal kunne fungere som i dag, trenger de fire ganger så mange frekvensblokker.
Det kommer de ikke til å få, tror jeg.
Resultatet: Vel, vi har jo dette internettet, da. Så da må vi bare få fiber og bredbånd til alle hjem. Og hytter. Innen 2021.
Mor får heller finne en annen grunn til å klatre på taket.