Oslo kommune spurte Øyafestivalen om det var greit å gi journalist innsyn. Foto: froderamone/flickr.com
Klarerte innsyn med Øya
Referat viser at Oslo kommune spurte festivalarrangøren om det var greit å gi NRK innsyn.
Neste år arrangeres Øyafestivalen i Tøyenparken ettersom Jernbaneverket overtar Middelparken i forbindelse med bygging dobbeltspor på Follobanen.
Klagde
Journalist Cathrine Elnan i NRK ønsket å skrive om flyttingen. Derfor ba hun om innsyn hos ulike etater hos Oslo kommune. Men hos kommunen møtte hun motstand.
– Det var vanskelig å få innsyn i leiekontrakten, slik jeg ba om. Jeg fikk beskjed om at årsaken var at Øyafestivalen ikke hadde underskrevet den ennå, sier Elnan.
Men journalisten mente hun hadde krav på å se kontrakten ettersom den tross alt var sendt ut av kommunens bymiljøetat, eller i det minste å få en hjemmel for et avslag. Derfor skrev hun at hun tolket svaret som et avslag, og derfor ønsket begrunnelse for dette. Hun la også til at hun ønsket å få vite hvem hun kunne klage til.
– De sa at de skulle få sine jurister til å se på saken. Da endte det med innsyn.
Møtereferat
Men vedleggene til leiekontrakten fikk hun likevel ikke med en gang. Derfor tok hun ny kontakt med Bymiljøetaten.
– Da ble det en diskusjon med kommunikasjonsrådgiveren om hva jeg skulle bruke kartet til. Jeg svarte at jeg ikke visste fordi jeg ikke hadde fått det ennå. Til slutt måtte jeg si at det har hun ikke noe med. Og at dette er offentlig informasjon som jeg har rett til å få utlevert.
I tillegg til leiekontrakten har Elnan fått innsyn i et referat fra et møte som ble holdt i mai mellom to representanter fra en annen etat, Kulturetaten, og tre representanter fra Øyafestivalen. Skal man tro referatet fikk Øyafestivalen anledning til å avgjøre om journalisten skal få innsyn eller ikke:
«For å spille med åpne kort har Kulturetaten spurt Øyafestivalen om det er greit å gi innsyn jf. Offentlighetsloven §1. Festivalen har godkjent innsyn i omforente møtereferat. Kulturetaten følger opp mot journalist», heter det i referatet.
– Uheldig formulering
En konsulent som er oppgitt som referent for møtet ønsker ikke å uttale seg når Journalisten ringer og spør hva som skjedde på møtet. Konsulenten viser til en kommunikasjonsrådgiver, som igjen setter Journalisten i kontakt med kommunikasjonssjef Kristine Langfjord i Oslo kommune.
Hun sier at alle innsynsbegjæringer hos etaten behandles på ordinær måte etter offentlighetsloven.
– Vi prøver å være så åpne som mulig. Akkurat i det møtereferatet kan det være en uheldig formulering. Jeg tror heller det var snakk om å være høflig. Jeg kan tenke meg at de bare har gitt beskjed om det, sier Langfjord.
Hun sier at det er etatens jurister som avgjør hvorvidt det gis innsyn eller ikke ved tvil.
– Vi praktiserer offentlighetsloven og meroffentlighet så godt vi kan.
Journalisten har også spurt daglig leder i Øyafestivalen, Stein Blomseth, og som deltok på møtet, om hvordan han oppfattet punktet fra referatet på selve møtet.
– Jeg husker ikke hvordan den dialogen var. Men vi ble orientert om at flere har vært interessert. Jeg oppfattet det mer som en orientering, og vi har fått beskjed om det flere ganger, sier Blomseth, som legger til at det ble gitt innsyn.
Selvstendig ansvar
Rådgiver Kristine Foss i Norsk presseforbund er ekspert på offentlighetsloven. Hun mener formuleringen i referatet tyder på at Kulturetaten har misforstått offentlighetsloven.
– Sånn den er formulert er den klart i strid med kravet i offentlighetsloven. Det ser ut som Øyafestivalen må godkjenne at de gir innsyn, sier Foss.
Hun legger til at råd og informasjon er greit, men at kommunen må stå for en selvstendig vurdering. Foss sier den samme problemstillingen er kjent, særlig fra anbudssaker.
– Det er en utbredt praksis flere steder om at man spør den som har levert inn et tilbud om hva som er forretningshemmeligheter. Da er det fristende å svare at alt som står i dokumentet er forretningshemmeligheter. Men det er det jo ikke. Jeg tror dette er mer utbredt enn vi vet om. Da glemmer man den selvstendige vurderingen.
– Hva kan journalister gjøre?
– Man må klage. Det er viktig at man ikke bare godtar et nei, men ber om lovhjemmel for avslaget. Det er Fylkesmannnen som er ankeinstans for Oslo kommune.