På 90-tallet ble PC-en allemannseie i den rike verden. Så skiftet de fleste til laptoper mange ganger mer avanserte enn desktopen hadde vært bare få år tidligere. Etter hvert er det blitt én til hvert familiemedlem over barnealder i mange norske hjem.
I denne teknologisk ganske lange perioden var de fleste afrikanere og innbyggerne i land andre steder med lav levestandard, utestengt fra det digitale framskrittet. Dermed fikk de heller ikke del i den nye åpenheten og informasjonsstrømmen. Den digitale kløften økte.
Nå er Afrika i ferd med å hoppe rett over de første fasene av kostbar og strømkrevende teknologi, og rett til mobiltelefonens nye muligheter. Kunnskap om markedspris for lokale produkter, som er avgjørende for inntekter og god ressursbruk, formidles med mobilen. Det samme skjer med helseinformasjon, lån, betaling og nyheter.
En lang rekke afrikanske land er i ferd med å passere en mobilutbredelse på 50 prosent, altså halvparten så mange telefoner som innbyggere. Flere er allerede langt forbi. Verdensbanken anslår ifølge The Economist at hvert hopp på 10 prosentpoeng, hever et lands BNP med 0,8 prosent. Samtidig øker mobilutbredelsen mulighetene til å rapportere brudd på menneskerettigheter og motvirke sensur.
Det ser ut som disse framstegene er nøye forbundet med nedbygging av statlige monopoler og deregulering av kommunikasjonsbransjen.
Den raske mobilveksten i utviklingsland, er mer enn gledelig. Den er også en illustrasjon på hvordan de små, mobile enhetene nå er i ferd med å demonstrere sine store fortrinn verden over. I rike land mest tydelig ved smarttelefonens gjennombrudd, e-bokas bratte vekst og iPads salgstall.
Dermed oppstår det nye utfordringer for mediebedriftene. Det journalistiske innholdet må distribueres til de små håndholdte på en måte som gjør det attraktivt og konkurransedyktig. Samtidig må det jaktes oppfinnsomt på betalingsmodeller og tilleggsinntekter. Alternativet er å parkere i teknologier som får svekket betydning.
Det haster antakelig mest for de brede massemediene som først møter konkurransen fra ny teknologi og unge medievaner. Heldigvis er det også her det fins ressurser og kunnskaper til å prøve seg fram.
I årevis har vi ment at rike land og forbrukere driver fram den teknologiske utviklingen. Slik er det fortsatt. Men samtidig viser mobilutbredelsen at kampen om folkerike, fattige markeder også bringer med seg innovasjon. I mobilens tilfelle gjelder det blant annet billigtelefoner, mastedeling, lavprising av teletid og mikropenger. Det kan vise seg matnyttig å holde øye med Afrika.
