– Jævla bra byline, Janik Lauré. Ikke mange som får den på VGs forside

«Av noen tusen førstesider jeg har laget for VG, er dette den siste. Janik Lauré»

På rosa bakgrunn opp venstre ytterkant av løssalgsavisens forside, ligger den uvanlige teksten. Vi må spørre hvordan han har fått sjefen med på å gjøre dette.

– Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, som det heter. Så den har jeg bare laget uten tillatelse. Jeg har gitt antydninger i en logg om at den ville komme, men jeg har ikke fått den godkjent av Torry som sådan. Jeg antok at det var greit. Den er ikke særlig prangende, men konstaterende liten opplysning til leserne som har slitt med meg i titall år.

Torry Pedersen befinner seg i skrivende stund i Washington og er på grunn av tidsforskjell sånn passe utilgjengelig.

Etter nesten 35 år i avisen ble siste kveldsvakt og siste forside unnagjort i går. Først én måned med ferie, så AFP.

Lauré har også uttalt seg til Journalisten oppgjennom årene, noen av uttalelsene finner du her.

Skapte oppstyr

Forsiden som sitter best igjen i Laurés hukommelse er “Til døden skiller oss ad” fra januar 1983. Avisen har to saker på forsiden. Oppslaget er preget av bryllupsbildet til Marija og Josip fra 1965. Dagen før forsiden kommer på gaten, skyter og dreper Josip sin kone under skilsmisseforhandlingene.

– Den er den som skapte mest oppstyr og jeg synes det var en genial førsteside.

– I en mediehverdag som blir stadig mer digital, er forsiden til papiravisen mindre viktig enn da du begynte i 1981?

– Både ja og nei, for de som kjøper papiravisen i dag er et trofast publikum. Fortsatt kan en god forside selge ekstra aviser. Både 5.000 og 10.000 ekstra. Så det er fortsatt viktig med en salgsplakat som kan trekke til seg ekstra kjøpere.

På TV

VG har ifølge Lauré alltid én person som er ansvarlig for forsida. Og så en forsideredigerer som lager den. Det lages gjerne to forskjellige forsider, og så tviler man seg fram til hvilken av de to som skal selge avisen neste dag.

Underveis veteranens år i VG, dukket TV 2 opp med kamera og lagde serien “Fete typer”. Lauré ble sentral.

– Det er ikke særlig behagelig å ha et kamerateam som skal følge deg over skulderen gjennom en hel vakt. Jeg kunne ikke si ting jeg vanligvis ville ha sagt fordi det ville komme på TV og kunne oppfattes støtende. Det er en egen humor på desken som kan være både rå og brutal, men desken har til syvende og sist et stort hjerte. Med omtanke for dem som havner på førstesiden. En del forslag blir forkastet som følge av denne omtanken.

Sommeren kommer til å gå fort, sier han, mye på grunn av lidenskapen golf. Og så skal han lage gourmetmat. Spesielt fra det franske kjøkken fordi de har så gode sauser. Og så, når høstmørket tar over, er det ingen forsider som skal redigeres.

– Jo da, jeg kommer til å savne jobben, men beslutningen om å bli AFP-pensjonist er tatt og den er jeg veldig fornøyd med.