Mer krisehåndtering i journalistutdanningen

Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil endre journalistutdanningen som følge av 22. juli. De har foreslått å ta inn krisehåndtering som en del av studieplanen.

Instituttleder Anne Fogt understreker at endringene ikke er vedtatt ennå, men hun venter at endringene er på plass allerede til høsten.

– Vi har levert inn forslag til justeringer, men det er en lang prosess når studieplanen skal endres, sier Fogt.

Endringen kommer etter NJ-undersøkelsen som avdekket at mer enn 40 prosent av journalistene som dekket 22. juli hadde mindre enn fem års erfaring.

Vil ha øvelser

Til nå har studentene hatt noe undervisning om å intervju folk i krise i det første skoleåret. I tillegg har de fått informasjon om hvordan de skal forholde seg til intervjuobjekter ute i verden som er i fare, og hva de skal gjøre hvis de er på jobb under en krise i utlandet.

Det nye forslaget innebærer at undervisningen utvides ved at studentene skal lære om krisehåndtering gjennom alle tre årene av skolegangen.

Konkret består forslaget i at studentene skal gjennom øvelser der de blir nødt til å takle kritiske situasjoner, som en trafikkulykke, som profesjonelle journalister. Senere denne måneden skal instituttledelsen i møte med politiet for å se om de kan samarbeide om øvelsene.

– Vi ønsker øvelser hvor studentene kan lære hvordan det er å jobbe i en krise og hvor studentene får testet sin rolle som journalist. Hvordan vi skal få det til i praksis jobber vi fortsatt med, sier Fogt.

Hun legger til at også studentene innenfor foto og medier og kommunikasjon skal delta på øvelsene.

Journalistutdanningen planlegger foreløpig ikke egne kurs for krisejournalistikk og krisehåndtering, men ønsker å integrere denne undervisning i det forløpende studieløpet.

Studentene er hørt

Studentene er fornøyd med at krisejournalistikk nå får en større plass i utdanningen. Leder Jannicke Møller Andersen for NJs studentklubb ved høyskolen mener studentene blir mer forberedt på arbeidslivet som følge av endringene.

– Det er viktig å få dette inn i utdanninga og å få det så reelt som mulig, sier Andersen.

Hun mener instituttledelsen har vært flinke til å lytte til studentenes innspill til endringer.

– Vi har hatt et godt samarbeid med ledelsen. Som leder for NJ-klubben er jeg glad for at de tar dette seriøst. Det blir interessant å se hvordan dette blir tatt imot av studentene.

Får skryt

Rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag har deltatt på noen av møtene instituttet har holdt om å ta inn krisehåndtering i studieplanen. Han har skrevet masteroppgave om hva journalistene som dekket tsunamien i 2004 opplevde, samt å ha utarbeidet undersøkelsen om 22. juli.

Rådgiveren mener det er veldig viktig at krisejournalistikken kommer inn i journaliststudiet.

– Det er en klar sammenheng mellom erfaring og forkunnskaper og det å mestre krevende opplevelser. Derfor er det noe man kan lære seg, men yrkeserfaring er også viktig, sier Idås, og viser til at det var et hovedfunn i terrorundersøkelsen at de uten erfaring hadde sterkere opplevelser enn de med erfaring.

Idås mener det er riktig å gjennomføre øvelser for å skape mest mulig reelle scenarioer som studentene kan øves i.

– Det mest typiske for unge mennesker er å dekke trafikkulykker og branner, sier han, og roser høyskoleinstituttet for å ta det inn i studieplanen.

– De er ganske banebrytende. Heller ikke i internasjonal sammenheng er det mange som tar dette inn i utdannelsen.