I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Anna Nor Sørensen er programleder i podkasten Musikkrommet og radioprogrammet P3ligaen.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
Kaffe eller te?
– Jeg trodde jeg ble en teperson da jeg studerte i England, men så fikk jeg min første fulltidsjobb og kaffe seilet inn på førsteplassen igjen. Det går mest i traktekaffe, men når jeg er på jobb i Oslo svis det av noen kroner på verdens beste latte på havremelk i kafeen på NRK Marienlyst, shoutout til Rosemari.
Hva har du på nattbordet?
– Et håndvevd teppe fra Laos, en treboks med bankkort og penger i (hvorfor, aner jeg ikke), en lavendel-mist til å spraye på puta, en bok jeg har ambisjoner om å lese i hver eneste kveld, men sovner tvert i stedet, og nesten alle hårstrikk og klyper jeg eier. Og en sjelden gang en brukt snus, men det burde jeg kanskje ikke si høyt.
Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– Mitt mantra er at alt i livet kan være innhold om man legger godvilja til, så jeg tenker nok på jobb fra jeg våkner uten at det er altoppslukende. Instagram og mail er det første jeg sjekker på telefonen, men det er mest fordi jeg er redd for å gå glipp av noe. Det er ikke før jeg sitter på bussen eller går til jobb at jeg faktisk sjekker NRK, VG, Facebook og hører på Oppdatert.
Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– «Grevlinger stjal showet da politikere spilte inn Tiktok-dans foran Stortinget» hadde vært en gullgruve til et radiostikk i P3ligaen. Men helt seriøst håper jeg at «Zarina og moren får bli i Norge» står på trykk veldig snart. Jeg er forsiktig med å uttale meg om politikk offentlig, men når det handler om menneskeliv blir det større enn det.
– Saken om utkastelsen av Zarina Saidova og moren synes jeg rett og slett er umenneskelig, jeg kan ikke en gang forestille meg å måtte reise fra alt og alle som er «hjem», til noe ukjent og fremmed du ikke har noen som helst tilknytning til. Dessuten er det helt sprøtt å forvente at man skal angi sin egen mor, jeg tror ikke jeg kjenner noen som ville gjort det.
Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?
– I P3ligaen resirkulerer vi mest andres saker, men da gjelder det å finne måter å spinne den videre. Jeg bruker Facebook mye og stopper opp når jeg ser helt absurde saker som for eksempel en australsk dame som hadde overlevd fem dager i bushen på vin selv om hun ikke likte det.
– Og så må jeg skryte av min medprogramleder Henning Bang som henger mye på Reddit og andre nettforum, der finner vi mye gull. Mens som musikkjournalist følger jeg mest med på Instagram og musikkmagasiner, pluss at jeg prøver å se tendenser/trender som er verdt å grave mer i.
Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?
– Min journalistiske karriere starta i lokalavisa Østlands-Posten, og selv om jeg er evig takknemlig for alle mulighetene jeg fikk der, så er nok ikke «Hvem eier denne båten?» det journalistiske verket jeg er mest stolt av. Den kom vel på trykk fordi det var av allmenn interesse i Larvik å finne båteieren. Jeg følte meg også ganske lost da et kommunedokument med tittelen «Larvik er landets største løkkommune» ble slengt på pulten min med beskjed om å skrive sak, men den ble faktisk ganske fin og lærerik til slutt, og de som desket den til Facebook fikk sneket inn en frekk caption om å «nappe løk».
Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?
– Som musikkjournalist, kanskje Robyn. Queen. Ikon. Stjerne. Har et dansegulv noen gang dødd ut når DJ-en har spilt «Dancing on my own»? Nei! En Musikkrommet-episode om musikken, karrieren og livet hennes med henne som gjest hadde vært en drøm. Ellers har jeg en drøm om å finne Norges dårligste taper, hvem det er vet jeg jo ikke enda, men jeg tror det kunne blitt en livlig prat.
Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?
– En kombinasjon av nysgjerrighet og formidlingsevne, tror jeg. Jeg tror at alle mennesker har en historie fortelle som det er verdt å høre, og så er jeg veldig opptatt av at disse historiene skal være enkle å forstå. Når jeg skriver eller snakker om musikk for eksempel, så er det viktig for meg å ikke snakke over hodet på noen.
– Jeg har så mange dyktige musikkjournalistkolleger i bransjen som kan fortelle deg hvorfor en låt er god rent teknisk, og komme med smale referanser fra obskure band fra 70-tallet. Sånt kan dessverre ikke jeg, men jeg kan fortelle deg hvorfor du bør høre på akkurat denne låta når du sykler hjem en sen vårkveld eller hvorfor denne artisten hjelper deg gjennom kjærlighetssorgen.
Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
– Å være en av programlederne for P3aksjonen i fjor var så gøy og givende at jeg glemte å spise, gå på do og ta på deodorant, men levde på energidrikk, sovepiller og engasjementet fra lytterne i 100 timer. Samtidig var det innmari rart å våkne morgenen etter det var over og lese overskriften «Se de beste bildene fra P3aksjonen» øverst på NRK, og så er eksempelbildet av meg som ligger i en boksering ikledd gul bodysuit dekka i majones.
Hvilket journalistiske arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
– NPRs sesong to av «Louder than a riot», som handler om marginaliseringen av svarte kvinner og skeive folk i hip hop-kulturen i USA, synes jeg tar for seg en struktur i samfunnet på en rettferdig og innsiktsfull måte, samtidig som det vekker sterke følelser og lyddesignet underbygger historiefortellingen på eksemplarisk vis.
– Podkasten «Terrible, thanks for asking» har en episode som forteller historien til en jente som har stammet hele livet, den er bare så sterk og lærerik, og ga meg en skikkelig åpenbaring om hvor viktig det er å sette seg inn i situasjonen til mennesker som ikke er lik oss selv.
– Dessuten kommer jeg alltid tilbake til danske Soundvenues portrettintervju med Nikolaj Vonsild, vokalisten i mitt favorittband When Saints Go Machine. Det får jeg nesten profesjonell FOMO av å lese.
Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– At folk ikke har tillit. Og at spesielt unge folk blir så apatiske av mengden «negative» nyheter om alt som skjer i verden at de rett og slett ikke orker å følge med. Jeg skjønner dem godt, samtidig tenker jeg: Skjerp dere, det må vi faktisk bare orke.
– For radioens del er det jo det valgbare som er vår største «trussel», at du kan velge hva du vil høre/se på av både innhold og musikk i stedet for å «ta det du får» når du skrur på radioen. Så har det jo etter hvert blitt mye valgbart å velge i, så for podkastens del er det jo å få folk til å velge vårt produkt. Hvordan holder vi den så kort som mulig uten å gå på akkord med kvaliteten, og hvor klikkvennlige kan innsalgene være uten å pisse på kunstformen vi lager podkast om? Det synes jeg dog vi klarer ganske bra.
Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?
– Unngå «capsen bakfrem»-innhold for en hver pris. Hvis vi snakker i P3-sammenheng og den målgruppa vi prøver å nå hvert fall. Egentlig synes jeg en av våre største fallgruver er å snakke om målgruppa som en enhet, når det i realiteten er vidt forskjellige mennesker. Det blir spesielt tydelig for meg når jeg snakker med folk som hører på både P3 og Musikkrommet. Vidt forskjellige mennesker kan like den samme tingen, men da er det viktig at vi er ekte og uredde, og ikke lager det vi tror de kommer til å digge.
Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Selfien til Birger Vestmo fra filmfestivalen i Cannes. Han er hovedrollen i sitt eget liv og jeg gir det terningkast 6. Og så la Jayda G ut en snutt fra sitt nye Boiler Room-sett som ga meg frysninger.
Når logger du av for kvelden?
– Jeg har ikke varsler på en eneste app, så jeg prøver å logge av jobb-jobb i det jeg reiser meg fra kontorstolen. Men igjen, hva om det skjer noe helt middels underholdende på butikken på vei hjem? Det kan jo være knallgodt innhold på lufta dagen etter. Jeg tror det å jobbe med radio har gjort meg mer pålogga i positiv forstand, men jeg tar på flymodus på telefonen før jeg legger meg til å sove hvert fall.
