Journalist Fredrik Drevon på reportasjetur på hangarskipet USS Gerald Ford.
Foto: Fredrik Drevon
DEBATT:
Jeg takker ja til tilbudet fra forsvarssjefen om å snakke med hvem som helst i Forsvaret
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen ønsker journalister velkommen til å møte folk i Forsvaret hvor som helst, når som helst. Men Forsvarets talsperson Stine Barclay Gaasland prøver å trekke tilbake invitasjonen.
Jeg har dekket forsvarssektoren av og på
siden 2011 for Teknisk Ukeblad, Forsvarets forum og Vi Menn. I
halvannet år har jeg prøvd å lande en intervjuavtale med personell i Forsvarets
spesialstyrker (FS). Etter hvert har jeg alliert meg med Cappelen Damm og Fritt Ord med tanke på et bokprosjekt, som forutsetter at jeg får tilgang til kilder.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har
invitert «hvem som helst, når som helst, hvor som helst, til å
snakke med hvem som helst i Forsvaret, fra media». Hør lydklipp på X.
Likevel har Kommunikasjonsenheten (KE) avslått søknaden
min ved blant annet å vise til at andre også får avslag. Talsperson i
Forsvaret, oberstløytnant Stine Barclay Gaasland, har i et debattinnlegg utdypet
avslaget. I korte trekk mener hun at det har vært nok mediedekning om FS.
Hva betyr mangfold?
Gaasland viser til to TV-serier om vernepliktige som ønsker
FS-karriere, og én sak i Dagens Næringsliv om hendelser i Afghanistan i 2021.
«Vi
har sluppet journalister inn – og vi har selv fortalt historien til våre
spesialsoldater i egne kanaler», skriver Gaasland.
«Vi
har fortalt historien gjennom nyere formater som eksempelvis podkast», fortsetter
hun.
Legg
merke til at hun skriver historien i bestemt form, i fortid. Med andre
ord finnes det kun én historie om FS ifølge Gaasland, og det er historien som Forsvarets
propaganda-apparat vil at vi skal høre. Og den historien er allerede fortalt,
så det er bare den som skal vises frem nå. Glemt er alle fagre ord om mangfold
i Forsvaret.
«Mangfold er en styrke. Forsvaret trenger mangfold for å utvikle
oss og for å nå våre mål i fred, i krise og i krig», står det på Forsvarets
nettsider. På tross av mangfolds-mantraet er det så og si bare Forsvarets PR-folk
som får møte spesialsoldatene og fortelle historiene deres.
Følgende
er altså hva Gaasland kan vise til som er laget med FS’ deltagelse: Svært lite
journalistikk, og en god del propaganda. Og derfor skal journalister pent holde
seg unna FS, akkurat så lenge som Kommunikasjonsenheten føler for?
Hvordan
kan en talsperson for Forsvaret kjøre et sololøp som er helt løsrevet fra
forsvarssjefens føringer? Har Gaasland glemt at forsvarssjef Eirik Kristoffersen
har invitert journalister til å snakke med hvem som helst i Forsvaret?
Befalets fellesorganisasjon (BFO) mener at
personellflukten fra Forsvaret er en krise.
I
en tid der mange dyktige folk forsvinner fra Forsvaret til sivile jobber, er
det smart å tvilholde på propagandalinjen der Forsvarets fotografer og
innholdsprodusenter står først i køen over alt, eller bør man slippe til
redaktørstyrte medier litt oftere?
«Jeg
oppfordrer alle i Forsvaret til å snakke med media. Snakk med lokale media,
skriv kronikker, bruk den ytringsfriheten vi har i Norge for det den er verdt»,
sa forsvarssjefen i Forsvarets podkast. Hør lydklipp på X.
Forsvarssjefen
sa videre:
«Vi
skal oppfordre til debatt. Vi skal fortelle om det vi gjør fordi hvis vi ikke
forteller historiene våre så blir de glemt.»
Nyanserte
fortellinger
I de siste månedene har jeg blitt veldig
godt mottatt på reportasjeturer hos Kystvakten, Ingeniørbataljonen og
Etterretningsbataljonen. Hos sistnevnte møtte jeg skjermet personell, noe som
ikke var til hinder for at de kunne gi intervju. De forteller om Forsvaret på
godt og vondt. Resultatet er nyanserte fortellinger formidlet for et stort
publikum som viser frem både en rekke positive trekk ved Forsvaret, og ting de
kan bli bedre på.
Hvorfor
får ikke personell hos FS bruke ytringsfriheten som nasjonen forventer at de i
ytterste konsekvens skal ofre livet sitt for i en eventuell krig?
«Forsvarets personell har som samfunnsborgere ytringsfrihet
og rett til å delta i forsvars- og samfunnsdebatten», hevdes det i en festtale på Forsvarets
nettsider.
Jeg
har i søknaden min til FS tilbudt kildene å snakke bak skjult identitet og jeg
er fleksibel når det gjelder å ta andre hensyn de måtte ønske. Ut ifra disse
premissene finnes det ingen sikkerhetsrisiko.
Cappelen
Damm skriver om prosjektet mitt:
«Forfatteren
er allerede godt i gang med planleggingen av kildearbeidet, og kvaliteten i det
forlaget har lest av det Drevon har gjort tidligere er meget bra. Forfatteren
er grundig i jakten på kilder og viser etterrettelighet i sin bruk av dem.»
Fritt
Ord-direktør Knut Olav Åmås har sagt offentlig på X/Twitter at han håper boken min
blir noe av, for offentlighetens del.
Nok
mediedekning?
Jeg har tre spørsmål til forsvarssjef Eirik
Kristoffersen:
- Din
talsperson har avslått mine forsøk på å intervjue FS ved å henvise til to TV-serier
om vernepliktige og en reportasje i DN, samt Forsvarets reklame-materiell.
Mener du at dette er en saklig grunn til å avvise min søknad?
- Signaler
jeg har fått direkte fra FS-operatører går på at hvis sikkerheten deres er
ivaretatt kan de gjerne fortelle om jobbene sin. Hvordan kan disse stemmene bli
hørt når Kommunikasjonsenheten sier det har vært nok mediedekning av FS?
- Kan
du bekrefte at journalister er velkomne til å snakke med hvem som helst i
Forsvaret? Hvis ja, vil du bidra til at et bokprosjekt om FS med støtte fra
Cappelen Damm og Fritt Ord kan bli realisert?