Ufint av Journalisten

Klassekampen skiller seg ut i norsk avisflora som en klar venstreavis med en annerledes stemme. Vi som jobber der må selvsagt tåle at det foregår debatt både om innholdet i avisa vi lager, og hvordan avisa oppfattes. Selv oppfatter vi slett ikke at det har skjedd noen vridning av den redaksjonelle profilen, men enhver står selvsagt fritt til å ha andre oppfatninger av avisa.

Derimot mener vi at vi skal kunne forvente at fagbladet til vår egen fagforening behandler journalistkolleger med et minimum av redelighet, og ikke bruker dem feilaktig til å drive politisk mistenkeliggjøring av avisa. Derfor reagerer vi som klubb, og som medlemmer av Norsk Journalistlag, ganske sterkt på oppslaget i Journalisten 30/4. Artikkelen setter på utilbørlig vis det at fire av våre medlemmer forlater avisa, i sammenheng med spekulasjoner fra kilder utenfor redaksjonen om en politisk endring i den redaksjonelle profilen.

Spesielt beklagelig er det at dette gjøres uten at man kontakter en eneste av de som faktisk slutter, for å bringe på det rene om det finnes noen slik sammenheng. Et minimum av journalistisk redelighet tilsier at man snakker med de berørte partene før man gjør en slik kobling. Videre reagerer vi på at en navngitt kollega – som også er medlem av NJ – blir framstilt som en slags politisk partiagent, uten å få mulighet til å svare for seg. Det er dessverre ikke første gang. I forbindelse med at Journalisten intervjuet Jon Hustad da han sluttet i Klassekampen i 2007, gjorde han det samme poenget og navnga to journalister, som ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse.

Som på de aller fleste andre arbeidsplasser hender det at det er uenighet mellom oss i redaksjonsklubben og avisas ledelse, men den redaksjonelle linja har ikke vært et tema som har skapt konflikt. Tvert imot støtter vi fullt og helt opp om dagens brede avisprosjekt, som vår redaktør Bjørgulv Braanen har ført an siden han tiltrådde i 2002. Hver dag legger vi oss i selen for å lage en interessant avis. Journalisten omtaler våre avtroppende kolleger som «nøkkelpersoner som har bidratt til avisas bredde». Men vi er mange slike nøkkelpersoner igjen, som ønsker en fortsatt bred og uforutsigbar avis. Sannheten er at de aller fleste her på huset begynte å jobbe etter 2002, og søkte seg nettopp til Klassekampen fordi vi synes det er den mest spennende avisa man kan jobbe i for tida.