Kaosbilder i kaoslys

– Og så ringer du om et uskarpt bilde!

Aleksander Nordahl i Dagens Næringsliv (DN) humrer over telefonen. Egentlig er dette på slutten av intervjuet vårt, om bildet du ser over.

La oss ta det fra begynnelsen: 

Nordahl er en av flere fotojournalister som ble sendt ut for å dekke valget for DN. Gjennom hele valgkampen har han samarbeidet med politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim og visualisert skisse-kommentarene hans. Mandag kveld, natt og morgen handlet det om Arbeiderpartiet og nærmere bestemt Jonas Gahr Støre. Fotografiet over er tatt klokka 02.00 natt til tirsdag. 

Her finner du flere fotografer som forteller om sine bilder og metodene bak dem

Selv betegner han det som et bilde hvor han har vært heldig med å være på rett sted til rett tid. 

– Jeg må innrømme at jeg ser resultatet først når jeg sitter i bilen og trenger å sende et bilde fort som fy. Og med justering så sitter det. Men jeg så det ikke der og da. Er du på nok steder og tar nok sjanser, får også dugende fotografer noen heldige treff, sier han. 
 

Motivet er ikke planlagt, sier han. Altså utover at han visste at Støre måtte gå opp trappen for å komme til inngangsdøren, men hvor lyset ville falle, var usikkert. 

Observatøren

Nordahl forteller at han liker å observere situasjonen fra andre steder enn der resten av pressekorpset befinner seg. Som oftest er han ikke å finne i første rekke. Sikkert til glede for kollegene siden han på sokkelesten når 1,94 meter over bakken. 

– Det har vært det heldige med skissene. Du kan gå og observere. På mandag var det et voldsomt trykk med fotografer og journalister som skal sende direkte med mobiltelefoner og annen faens oldemor. Da kan du enten sloss enda hardere, eller bruke det som skjer som en del av settingen. 

Se Journalistens fotoreportasje fra valgnatten.

Litt som da Støre noen timer tidligere krysset Youngstorget på vei fra Arbeiderpartiets kontorer til Folkets hus. Mens kobbelet av journalister og fotografer forsøkte å få en lydbit fra Arbeiderpartiets leder, fant Nordahl et høyt punkt og lot lampene på tv-kameraene lyse opp. 

Inne i kongress-salen bestemmer Nordahl seg for ikke å stå der byråene er, men heller fange politikerne i kaoset. Med alle de gode byråfotografene kan han heller gå etter en annen vinkel. 

Valgkampdekning er viktig for fotojournalister, mener han. Spesielt i år siden det har vært mye som er åpent. Nordahl synes han har vært heldig som har fått dekke en stor del av valgkampen, og særlig har det vært gøy å jobbe sammen med Alstadheim. 

Kontrollert av pressen

Fotojournalisten, som tidligere i år vant Årets bilde, sier det handler om å fange øyeblikkene, men at hverdagens jag om hele tiden å sende inn bilder spiser av dette. Det er lett å glemme å ta akkurat “de” bildene. Men det er hverdagen, og man må prøve. 

– Jeg vil heller feile mange ganger og på den måten prøve å få det gode bildet. Mange av bildene jeg tok på mandag er kaosbilder, hvor jeg bruker lyset fra andres kameralampe eller blitz, sier han og legger til: – Bildet av Støre er et resultat av kaoset. Det er slagskygge. Det er videolys…

– Jeg var med på Listhaugs tur til Rinkeby. Sirkuset er helt vilt. Alle skal ha sitt. De skal alle snakke med personene… Det er nesten ikke mer igjen av hendelsene fordi journalistene hele tiden skal snakke, rapportere direkte og dokumentere hva objektene sier. Men det de gjør, er igjen kontrollert av presshorden. Det irriterer meg litt at vi de siste årene ikke kan la ting få utspille seg mer. 

Uten pressen

Tilbake til valgnatten og bildet over. Klokken er to på natten. Det er ikke et stort kaos, men en bevegelig masse rundt Støre. Selv hadde Nordahl posisjonert seg mellom journalistene og trappen og ventet. Han orket ikke å ta bilder at partilederen omringet av pressefolk. Nordahl tar et bilde av Støre som kommer ut av bilen, men det blir bare halvgodt. Derfor bestemmer han seg for å vente til trappen. Og så har han høyde da.

– Men det kommer en jævel foran kamera uansett, sier han og humrer. Støre er blitt grillet på vei til Folkets hus, han har vært på scenen, grillet igjen på vei ut av Folkets hus, vært i partilederdebatt på Stortinget, og enda en gang grillet. 

– Så kommer han hjem midt på natten og er sikker drit sliten, og der står vi å venter. Spørsmålene utenfor hjemmet hans er litt søtere og morsomme, liksom mer night time. Jeg hadde ikke vært så tålmodig som ham.