Bedre karakterer til nett og mobil

Det er noe delte meninger på toppnivå i Schibsted Media Group om vilkårene for den journalistiske kvaliteten, viste en paneldebatt onsdag. Torsdag fikk redaktørene i de største Schibsted-mediehusene resultatene av årets interne leserundersøkelse om samme tema.

Konsernet satser mye på å måle om journalistikken innfrir publikums forventninger.

– Det ligger mye lærdom i å spørre brukerne systematisk om hva de synes om innholdet  vårt, sier Hans Erik Matre, tidligere sjefredaktør i Aftenposten, Bergens Tidende, NTB og Vårt Land.

Han har koordinert arbeidet med Schibsteds målinger av journalistisk kvalitet. Matre er i dag redaktør i Schibsted og knyttet til datterselskapet Schibsted Norge.

Måler hvert år

Konsernet gjennomfører undersøkelsene hvert år, og årets er den tredje på rad. Det er redaktørforumet i Schibsted Norge som har utarbeidet målemetodikken.

Basert på et standardisert måleverktøy gir rundt 2.500  lesere og brukere karakterer til journalistikken i Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

– Svarene demonstrerer tydelig at publikum er på full fart inn i den digitale medieverden. De digitale produktene får stadig bedre score hos brukerne, også når det gjelder innhold og kvalitet, sier Matre.

Hva er kvalitet?

Schibsted-redaktøren forteller at han under arbeidet med måleverktøyet blant annet benyttet Vær Varsom-plakaten.

– Det første vi måtte gjøre var å definere kvalitet. Det er jo i utgangspunktet et verdinøytral ord, i den forstand at det finnes både god og dårlig kvalitet. Vi fant Vær Varsom-plakaten som et utmerket hjelpemiddel. Klarer vi å ivareta samfunnsoppdraget? Er vi dyktige til å avsløre kritikkverdige forhold?

I tillegg ønsket redaktørene også å måle evnen til “å engasjere, overraske og være nyttige for leserne våre”. De tester dessuten lesernes tilfredshet med de ulike innholdselementene, som sport, nyheter, kultur og debatt.

Bransjestandard

– Vi har etter beste evne forsøkt å definere det som kanskje kan kalles en bransjestandard for god journalistikk, og så overlater vi til brukerne å gi oss karakterer. Til sammen måler vi mediehusene på 35 verdiutsagn. I den siste undersøkelsen har vi naturlig nok både målt papiravisene, nettavisene og de mobile tjenestene, forteller Matre.

Utvalget består av om lag 1.000 personer for Aftenposten og VG, og 500 hver for Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Undersøkelsene er utført i samarbeid med datainnsamlingsbyrået Norstat.

ISO 9000

Matre forteller at Schibsted lot seg inspirere av kvalitetsbegrepet som brukes av ISO 9000-standarden for kvalitetsstyring.

– De snakker ikke om god eller dårlig kvalitet, men om “rett” kvalitet. Kvalitet i denne definisjon av ordet handler om “å levere på forventning”. Kanskje ikke noe dårlig utgangspunkt når man skal kvalitetsvurdere medieprodukter. Men det er viktig at det er vi, fagets utøvere, som definerer hva som er god og dårlig kvalitet.

Matre er mer hemmelighetsfull når vi spør om resultatene fra årets og de to tidligere kvalitetsundersøkelsene.

– Det er redaktørene i det enkelte mediehus som har eierskapet. Det er opp til dem hvordan de vil bruke dette massive materialet, hva de har lyst til å trekke ut av lærdom og kunnskap og om noe skal offentliggjøres.

Høyere score digitalt

Matre trekker imidlertid fram et par generelle trekk ved resultatet av årets undersøkelse.

– Oppslutningen om og populariteten til de ulike plattformene slår inn i kvalitetsvurderingen. Etter hvert som vi ser at nettet og mobilen blir mer og mer brukt, så gir også publikum innholdet i disse produktene bedre karakter. Publikum synes blant annet at mobilproduktene leverer mer spennende innhold, mens de opplever at papirutgavene svekkes. Det er kanskje ikke så veldig overraskende, men sier noe om endringene i markedet, sier Matre, som gjerne tilbyr måleinstrumentet til mediehus utenfor Schibsted som ønsker å teste seg selv.

Ingen BT-alarm

Gard Steiro, ansvarlig redaktør i Bergens Tidende, oppfatter ingen nye alarmklokker som følge av resultatene fra årets kvalitetsundersøkelse.

– Nei, ingen flere alarmklokker enn de vi allerede hører i hele mediebransjen. Jeg har ikke fått studert resultatene for BT i detalj, men jeg har ikke oppfattet at det er noen dramatiske utslag.

I likhet med Matre peker Steiro på publikums tilbakemelding om at papiravisene spiller en mindre viktig rolle som nyhetsformidler i hverdagen.

– Det er ikke overraskende. Samtidig ser vi at folk er mer tilfreds med innholdet vårt på nett og mobil, og at disse plattformene er blitt viktigere for dem. Men totalt sett er det ingen store endringer. Nå skal vi studere resultatene og behandle dem internt i redaksjonen, sier BT-redaktøren.

­Han betegner undersøkelsen som en temperaturmåler som kan fortelle om folks oppfatninger av journalistikken endrer seg og om BT eventuelt må gjøre andre prioriteringer.