Debatt:

Sosialantropolog Terje Brantenberg reagerer på gjennomføringen av Urix-programmet om Julian Assange.
Sosialantropolog Terje Brantenberg reagerer på gjennomføringen av Urix-programmet om Julian Assange.

NRK Urix og Assange: Hvem er «helt» og hvem er «skurk»?

Ikke gitt hvem som var skurken i NRK-programmet.

Publisert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Onsdag 26. januar viste NRKs Urix et program om Julian Assange. Det 30 minutter lange programmet ble presentert som en slags journalistisk «rettssak» med tittelen Helt eller skurk og med følgende innledning:

«Han har avslørt hvordan USA drepte og torturerte fanger i Irak. Men han blir også beskyldt for å ha hjulpet Trump til makten og for å ha satt andres liv i fare. Er Julian Assange en helt eller skurk?».

Bakgrunnen for programmet var at en britisk domstol 23. januar hadde bestemt at Assange kunne anke til Høyesterett et tidligere vedtak om utlevering til USA og rettsak med strafferamme på 175 år. Hva slags «rettssak» var vi vitne til i dette programmet?

I tillegg til intervju med forloveden til Assange, Stellas Morris i London, fikk vi presentert intervju med far til Assange, John Shipton og seinere i programmet også Wikileaks sjefsredaktør, Kristinn Hrafnsson. NRK hadde invitert to journalister, som ifølge innledninga til programleder var kritiske til Assange: Kristoffer Rønneberg, utenriksjournalist i Aftenposten (som har jobbet med Wikileaks-saken) og frilansjournalist Tori Aarseth, som hadde møtt Assange i 2012 på Ecuadors ambassade i London.

Begge var klart enige om at Assange og Wikileaks hadde brutt fundamentale presseetiske regler for kildevern ved å slippe ut 250.000 sider med interne og hemmelige dokumenter fra amerikanske myndigheter om krigføringen i Irak og Afghanistan.

Men vi fikk også høre at Assange hadde forsøkt å kontrollere bruken av materialet og var rasende på Aftenposten og Rønneberg fordi avisa hadde klart å snappe opp materialet. Hvordan Aftenposten klarte dette «scoopet» fikk vi ikke vite noe om siden avisen ikke kunne oppgi kilden. Og som Rønneberg sier: «Vi fikk tak i dokumentene uten at Julian Assange kunne kontrollere det. Det var et nederlag for han fordi han ikke hadde kontrollen. Vi kunne gjøre hva vi ønsket».

Frilansjournalist Tori Aarseth og Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg i Urix-studioet sammen med programleder Rima Iraki.
Frilansjournalist Tori Aarseth og Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg i Urix-studioet sammen med programleder Rima Iraki.

Det var bakgrunnen for at Wikileaks offentliggjorde alle de 250.000 sider med hemmelige dokumenter. Og dette viste seg å være selve kjernen i «skyld-spørsmålet» - var det god eller dårlig presseetikk å offentliggjøre uten å beskytte kildene?

Her var begge journalistene klart enige; Assange var «skyldig». Og ikke bare hadde han hjulpet Trump med å vinne valget, men han var også ifølge Aarseth en mann «som liker å være i sentrum av begivenhetene», og som «omga seg med folk som var enige med ham». Som om dette skulle gjøre ham til «skurk»? Rønneberg var litt mer diplomatisk, saken var kompleks, ikke et enten eller. Et slags «tja, men en 'skurk'» til syvende og sist.

Det utrolige med dette programmet var ikke bare at NRK hadde invitert to personer som var enige i kritikken mot Assange, men uten å ta inn folk som hadde et annet og motsatt syn på saken.

Både grekere og romere var nøye med å måle taletid til anklager og forsvarer. La oss se på taletiden til «kritikere» og «forsvarere» i Urix-programmet (30 minutter):

Morris fikk litt over fire minutter. Faren til Assange fikk akkurat ett minutt og Hrafnsson fikk et halvt minutt. Altså fem og et halvt minutt. Rønneberg fikk litt over sju minutter og Aarseth nesten tre minutter, altså i alt cirka ti minutter, det vil si omtrent dobbelt så lang tid. Dertil ble journalistene framstilt som nærmest «nøytrale». De tre «forsvarerne» var jo klart det motsatte, men ble intervjuet som forlovede, far og kollega, og som ikke uventa så Assange som «helt». Og som heller ikke fikk mulighet til å kommentere journalistenes uttalelser.

Trass i mange andre fine Urix-program var Assange-programmet etter min mening ensidig og derfor ikke rettferdig som «rettssak». I denne saken kan NRK og Urix anklages for å ha bedrevet en viss form for «skurkaktig» journalistikk.

Powered by Labrador CMS