En av Julian Assanges støttespillere henger opp protestplakater mot at WikiLeaks-grunnleggeren utleveres til USA.

Assanges utleveringssak satt på pause

Gjenopptas i mai.

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Rettshøringen om hvorvidt Julian Assange skal utleveres til USA, er satt på vent i flere uker.

Etter fire dager med intens juridisk krangling om USAs utleveringsbegjæring ga dommer Vanessa Baraitser advokatene beskjed om å komme tilbake til to korte rettsmøter i mars og april.

Den fulle høringen gjenopptas i midten av mai. Da er den ventet å vare i tre uker, før Baraitser kommer med en kjennelse. Da vil vitner bli innkalt for å bli kryssforhørt. En kjennelse er ventet senest i august.

Torsdag avviste dommeren en anmodning om at Assange må få lov til å sitte ved siden av sine forsvarere når saken gjenopptas, og ikke bak glass på tiltalebenken.

Avbrytelser

Den 48 år gamle australieren har gjentatte ganger avbrutt rettsmøtene og klaget over at han verken kan høre hva advokatene hans sier eller ha fortrolige samtaler med dem.

Hvis Assange ender med å bli utlevert til USA, blir han etter alt å dømme stilt for retten for spionasje i forbindelse med at Wikileaks publiserte hundretusener av hemmeligstemplede amerikanske dokumenter. Flere av dem handlet om krigen i Irak. Blir han kjent skyldig, risikerer han opptil 175 års fengsel.

Anklager USA for løgn

De amerikanske anklagene går ut på at Assange satte mange liv i fare ved å publisere i taushetsbelagte dokumentene. Han blir også anklaget for å ha hjulpet den tidligere etterretningsanalytikeren Chelsea Manning med å stjele dokumentene.

Assanges advokater argumenterer for at anklagene er politiske og at en utlevering av Assange til USA vil være et brudd på internasjonale lover og en rekke traktater.

De anklager også USA for på «frekt og skamløst» vis å gi en uriktig framstilling av Assanges handlinger, og for å presentere den ene løgnen etter den andre.

Powered by Labrador CMS