Julian Assange fotografert etter athan fikk sin dom i Southwark Crown Court i London 1. mai. Foto: Henry Nicholls / Reuters / NTB scanpix
Julian Assange dømt til nesten ett års fengsel
Ba om unnskyldning.
WikiLeaks' grunnlegger Julian Assange er dømt til nesten ett års fengsel for i 2012 å ha brutt betingelsene for løslatelse mot kausjon.
I en domstol i London ble Assange onsdag dømt til 50 ukers fengsel. Dommeren sa det var vanskelig å forestille seg et mer alvorlig tilfelle av denne typen lovbrudd.
Før straffeutmålingen ba 47-åringen om unnskyldning. I et brev lest opp i retten hevder Assange at han i 2012 søkte tilflukt i Ecuadors ambassade fordi han var overveldet av frykt for å bli utlevert til USA.
Tilhengere av Assange demonstrerte utenfor domstolen, og noen var også til stede i retten. WikiLeaks beskriver dommen på Twitter som sjokkerende.
Pågrepet på ambassade
Assanges ambassade-asyl varte i til sammen nesten sju år. I forrige måned tillot ecuadorianske myndigheter at britisk politi fikk komme inn i ambassaden for å pågripe WikiLeaks-grunnleggeren.
Kort tid senere ble det bekreftet at han i hemmelighet var siktet i USA og at amerikanske myndigheter vil ha ham utlevert – noe Assange i årevis hadde mistenkt.
Siktelsen i USA dreier seg om medvirkning til hacking og datakriminalitet.
Torsdag skal Assange igjen møte i retten i London, og da er det USAs utleveringsbegjæring som skal behandles.
USAs krigføring
Bakgrunnen for at Assange i sin tid ble pågrepet i Storbritannia i 2010, var anklager om at han hadde begått seksuelle overgrep mot to kvinner i Sverige.
Svensk påtalemyndighet krevde lenge å få Assange utlevert, men kravet ble til slutt droppet.
Assange var i 2006 med på å grunnlegge nettstedet WikiLeaks, som har publisert store mengder hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.
I 2010 offentliggjorde nettstedet et videoopptak av et amerikansk kamphelikopter som drepte to journalister og flere andre sivile i Irak. Deretter ble flere hundre tusen amerikanske hemmelige dokumenter publisert.
WikiLeaks fikk igjen en rolle i amerikansk politikk under valgkampen i 2016, da nettstedet offentliggjorde informasjon som var politisk skadelig for Hillary Clinton.
Deler av informasjonen antas å stamme fra russere som klarte å hacke seg inn på epostkontoer som tilhørte medlemmer av Det demokratiske partiet.
