Litt her og litt der og så finner man lykken. Ken Andre Ottesen er fascinert av bilder hvor det pekes eller tomlene holdes opp. Foto: Martin Huseby Jensen
Litt her og litt der og så finner man lykken. Ken Andre Ottesen er fascinert av bilder hvor det pekes eller tomlene holdes opp. Foto: Martin Huseby Jensen

Kødder med lokalaviser

Fascinert av pekebildene.

– Ikke for at jeg skal si hvordan du skal tenke, men…

Ken Andre Ottesen går ved siden av meg i Akersgata i Oslo og foreslår hvordan bildet til denne saken kan løses. Fint for journalisten, sommervarmen gjør dårlig hjernekapasitet.

Det er onsdag, det er sommer og vi er egentlig på slutten av intervjuet med Ottesen. Som for flere er bedre kjent som BADesken på Twitter og nå nylig også Instagram. Det er innholdet han laster opp på Instagram som har fått oss til å lure ham ut på en halv øl før arbeidsdagen på VG-desken begynner. Så nå vet vi også hvordan forsidene får den ekstra schwungen, men det er en helt annen historie. Det var Instagram som altså er tema.

Thumbs up

«Det var ren refleks. Hver gang noen tok opp et kamera, inntok Rolf posituren som garanterte kvinnfolk på bygdedans i 1968.»

Teksten er Ottesens, bildet er hentet fra en nettsak publisert på Søvestens nettsider. Eller: «Han hadde pekt på fjellet i 40 år. Da lokalavisen kom var det tåke.»

Nei, sverger mannen som var med å lage VG-forside med fargestifter, og etterlyste en pepperkakemann over forsiden til Bergensavisen. Målet er ikke å mobbe – men det ville nok vært ille for humoren å la det ligge. Og det mener han bestemt det er for lite av i norske aviser.

– Norsk presse er generelt for kjedelig. Se på aviser som The Sun og det de gjør. Å kalle seg The Son etter tronarvingens fødsel er genialt. Det er ikke umulig å komme på noe slikt, men da må det bygges en kultur for å tenke sånn. Jeg har ikke sett en eneste leserundersøkelse, og jeg har sett mange, som slår fast at leserne ikke vil le eller at de ikke vil bli underholdt.

Og det er ikke slik at en fast humorside nødvendigvis er løsningen, men kanskje heller spre den utover, i bildetekst eller tittel. Gjøre noen morsomme grep og overraske leserne.

– Humor fester seg hos folk, sier han og sier at han i kjølvannet av terrorangrepet 22. juli opplevde at en politisk korrekt-elite bestemte seg for at man ikke kunne spøke med det som hadde skjedd.

– Humor har en beskyttelsesmekanisme vi hadde hatt godt av.

Følge fingeren som peker

Ottesens karriere begynte i Oppland Arbeiderblad før han dro over fjellet til Bergensavisen. Der ble han en stund før telefonen fra VG kom og kalte han til hovedstaden. Og hver dag skummer han gjennom nettsidene til et vell av lokalaviser. Det kulminerer ofte i postinger med sarkastiske undertekster på Instagram, inspirert av Sigmund Falch og Jan Stenmark.

«Uniformen pleide å holde, men det var dumt å ta sjansen. Slangen over nakken utelukket all tvil om at han var brannsjef.»

Ken Andre Ottesen bedyrer at han elsker norske lokalaviser, selv om det kan virke annerledes når man leser undertekstene hans.

– Jeg elsker dem. Det er lokalavisen som gir oss journalister første muligheten i karrieren. Ja, det er mye rart som skjer i de mindre avisene, men det er fine folk man får jobbe med. Og man lærer jævlig mye. Blant annet å snakke med folk. Og så tukter man den man elsker.

Noen av sakene karakteriserer han som spekulativ galskap. Sosiale medier har ført til at enkelte aviser har begynt å lage tullete artikler som tiltrekker leserne og øker antall klikk.

– Jeg skjønner det er greit med klikk, men det må aldri gå på akkord med nøyaktigheten, sier han.

To the point

Latteren sitter løst når han går gjennom de mange lokalavisene. Det er når han ser bildene som illustrerer artiklene han lurer på hva folkene som stiller opp tenker på. For mange av de som stiller er det trolig første og siste gang de er i avisen. Det er en høytidelig stund. For selv om de ikke stoler på journalistene, stoler de på det som står i avisen. Dermed smiler intervjuobjektet selv om det kanskje er en trist nyhet de forteller om.

– Og så skal vi huske at når vi i rikspressen, som ofte ler høyest når vi ser bilder av folk som peker eller holder tommelen opp, at det var en del av riksmedienes bilder også for tjue år siden.

– Jeg prøver ikke å gjøre narr av noen, men forsøker å få folk til å le. Jeg forsøker etter beste evne å sparke oppover, sier Ottesen. Så langt har det ikke kommet noen reaksjoner. Og så langt er kilden for nye Instagram-poster uendelig.

Pekebildene synes han er veldig fascinerende. Og så er det dem med tomlene i været da. Han forsøker å finne ut om to tomler opp er bedre enn bare én. Det høres i hvert fall ganske logisk ut.

Kom dere ut

Mot bunnen av glasset med øl legger han til at både lokalavisene og de som jobber i dem gjør en fantastisk jobb.

– Når Oslo-Pressen som klager over at det er stille om sommeren… Faen heller, de burde forsøkt seg som journalister i en sommerstille Fjuken.

Selv har han ved siden av jobben i VG tatt en og annen nettvakt i lokalavisen på Gjøvik.

– Alle burde gjør det. Møte vanlige folk. Tommelen opp for vanlige folk.

Powered by Labrador CMS