Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
På torsdagens forside av Klassekampen er det åtte kvinner. Ingen menn.
– Vi har et bevisst forhold til forsida, og prøver å ikke ha et «all male panel», sier Klassekampen-redaktør Mari Skurdal til Journalisten.
At forsida ble så kvinnedominert denne torsdagen, var ikke noe bevisst stunt fra redaksjonens side, sier Skurdal, men handler om at de bevisst jobber med å få inn flere kvinner i avisa, og om hvilke saker de velger å prioritere på forsida.
Mari Skurdal, ansvarlig redaktør i Klassekampen, er opptatt av kildebredde både når det gjelder kjønn, samfunnslag, og andre ting.. Foto: NTB scanpixJunge, Heiko
– Ligger i pannebrasken
Akkurat denne dagen var det både kvinnelige kilder i hovedoppslaget om permitterte, kvinnelige debattanter, og til og med tre kvinner i Klassekampens egenannonse om en debatt i Oslo.
– Det ligger fremst i pannebrasken at vi må jobbe med det, og vi har regelmessige tellinger av kildene. Når vi har flere kilder og må prioritere, prøver vi å synliggjøre at verden består også av kvinner, sier Skurdal.
I ukene 13-22, altså under koronasituasjonen, var det i underkant av 30 prosent kvinnelige kilder i mediene, ifølge «likestillingsboten» til Prognosis.se, der 28 norske nettaviser er med.
Dårligst ut kommer Dagens Næringsliv (DN) med et gjennomsnitt på 19 prosent og Hegnar med 17,4 prosent kvinner for denne perioden. De flinkeste i klassen er Askøyværingen 40,7 prosent og Telemarksavisa med 40 prosent kvinner.
Annonse
– Kvinner takker nei
– I en presset situasjon er det nok lettere for journalistene å spørre en de vet kan svare på pletten. Som journalist må du kanskje bruke tid på å bygge opp de kvinnelige kildene, lete steder man vanligvis ikke ser og tenke litt nytt, spesielt når det gjelder ekspertkilder, sier Oslo Met-professor Kristin Skare Orgeret til Arnesen i «Derfor»-spalta.
– Så er det faktisk sånn at kvinner oftere sier nei når de blir spurt. De vil ofte være sikre på at det de sier vil være korrekt og gjennomtenkt før de takker ja, det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Noen kvinner må bli modigere, mens noen menn må bli flinkere til å takke nei og peke på andre kvinner, sier hun videre.
Eksperter og sjefer
Skurdal i Klassekampen tror det handler om at mediene ikke snakker så ofte med den vanlige mannen og kvinna på gata.
– Det handler vel om hvordan samfunnet er satt sammen. Til en viss grad er det sjelden vanlige folk i spaltene, men de som er intervjuobjekter er ofte eksperter, sjefer og så videre, sier hun.
– Skal du snu på det, må snu bevisst på det, men dette spiller jo inn. Det har vært en utrolig stor overvekt av menn, men nå får vi jo flere kvinnelige partiledere, kvinnelige forskere, og også kvinnelige redaktører.
Klassekampen-redaktøren er opptatt av at det ikke bare er kjønnsbalansen blant kildene som er skeiv.
– Det er det også når det gjelder klasse, samfunnsposisjon, og så videre. Barn, eldre og de gruppene som synes veldig lite i mediene, bør mediene være seg vel så bevisste på å synliggjøre.
