Det er for få kvinner som deltar på debattsidene i mediene. Det må gjøres noe med dette, mener Kjersti Løken Stavrum. Her fra Skup 2015. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen
Løken Stavrum: Trenger ikke en kjønnsspesifisert Vær Varsom-plakat
Norske journalister må jobbe mer for å finne de kvinnelige kildene. Å gjøre et stunt en gang i året mener Kjersti Løken Stavrum er bedrøvelig.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Tidligere denne uken fortalte Journalisten omMarta Breen som tirsdag kom med boken «Den store rumpefeiden». Hun forteller at mediene går langt i å bruke kvinnekroppen til illustrasjoner. Og at det ikke synes å være særlige hemninger i bruken.
Et søk i Retriever viser at norske medier i fjor hadde i alt 1.400 oppslag med ordet rumpe i. En periode var det pinlig å avbilde kvinner på denne måten.
– Men nå er det helt ute av kontroll. Det finnes ingen grenser for hvordan kvinner fremstilles, slår Breen fast.
Hun mener det kanskje hadde vært en tanke å innføre noen kjøreregler og viser til Marte Michelets forslag til nye punkter til Vær Varsom-plakaten.
Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum mener det ikke nødvendigvis vil være en fordel å legge til slike retningslinjer i plakaten. Reglenes styrke er etter hennes mening at de er allmenne etiske regler, uavhengige av plattform og subjekt. Å spesifisere enkelte grupper blir å legge ut på en farefull ferd, og så har plakaten allerede ett punkt som handler om stigmatiserene omtale.
– Vi må akseptere at redaktører gjør ulike vurderinger. Og så står vi fritt til å like det eller ei.
Løken Stavrum forteller at det nær sagt ikke klages på denne type publiseringer og illustrasjoner inn til PFU. Men det betyr ikke at det ikke representerer slitasje eller undring hos leserne.
– Norske medier er gjennomgående svært gode og bedre enn sitt rykte. Jeg tror alle som har vært utenfor landets grenser vet det er en langt bredere flora og større utfordringer enn vi har i Norge, sier generalsekretæren.
Løken Stavrum sier at det beklagelige faktum at det er for få kvinnelige kilder i norske medier er langt viktigere. Hun mener det er bedrøvelig hvor sakte det går fremover.
– Det gjelder ikke å miste dette arbeidet av syne. Det gjelder også i debatten. På debattsidene går det tre menn for hver kvinne. Her har også kvinnene en jobb å gjøre.
Hun mener det er litt trist når medier gjør et stunt ut av bare å ha kvinnelige kilder på kvinnedagen. Slikt skaper doble følelser.
Annonse
Journalistene må ta ansvar
Debattansvarlig Martine Aurdal i Dagbladet er langt på vei enig. Hun mener den skjeve kjønnsbalansenn i mediene er et demokratiskk problem og begrunner det med at mediene bør speile mangfoldet i samfunnet.
– Og ja, noe av grunnen er at menn oftere selv melder seg i debatten. Klart flere menn enn kvinner skriver for eksempel inn til våre debattsider.
Hun mener samtidig at også journalistene må ta sin del av ansvaret. For det er alltid lettest å huske den som sist uttale seg og ringe den mannen.
– Fremfor å gruble litt lenger og finne en kvinnelig kilde. Bevissthet rundt kjønnsbalanse skaper kultur for å gjøre den ekstra innsatsen, sier Aurdal.