Klare spørsmål er halve jobbenSvein Tore Bergestuens fem beste tips

– Forbered deg minst like mye på selve intervjusituasjonen som du researcher omkring sak og person. Lar du intervjuobjektet snakke fritt, blir det best, sier Svein Tore Bergestuen.

Publisert   Sist oppdatert

Intervjuet er, i likhet med referatet, den klassiske, journalistiske disiplin, men det er nettopp i intervjuene det kanskje syndes mest innenfor faget. Ved siden av jobb i Kanal24 kurser Svein Tore Bergestuen journalister i intervjuteknikk. Han er en svoren tilhenger av den canadiske intervjuguruen John Sawatsky, og selv om Bergestuen har sin bakgrunn fra radio og tv, mener han at skrivende journalister har mye å lære av etermediene.

– Jeg skal ikke lære avisjournalister å stille spørsmål, men etermedienes form gjør at man må tenke nøye gjennom og planlegge intervjusituasjonen og spørsmålene skikkelig for å få et godt resultat. På radio og tv er spørsmålene en stor del av det ferdige produkt. Du kan ikke pusse på dem etterpå. I trykte medier er det annerledes, men større bevissthet om spørsmålene vil gi bedre svar. Der ligger den største gevinsten for skrivende journalister, sier Bergestuen.

Ha vinklingen klar

Svein Tore Bergestuen mener journalister gjør masse feil hele tiden, og det begynner allerede i starten. Tid er ofte mangelvare, og man kan for eksempel unnlate å sjekke ordentlig hva en person heter. Da er man allerede kommet skjevt ut. Derfor er det så viktig å ta seg tid til det mest elementære som å sjekke ordentlig vedkommendes navn, sjekke litt om og rundt personen og vite litt om temaet man skal snakke om.

– I etermediene er det viktig at du har vinklingen klar og at du vet nøyaktig hvem du ringer til og hvorfor. Det er viktig å etablere tillit fra første stund. Det gjør man ved å presentere seg skikkelig og være ordentlig, sier han.

Journalister bør vise at de er interessert i den problemstillingen intervjuobjektet er opptatt av. Man kan gjerne være uformell, men ikke uhøflig. Et tilbakevendende spørsmål er om man skal bruke fornavn eller etternavn. Fortsatt finnes det noen som foretrekker etternavn, men det viktigste er at journalisten er bevisst på dette.

– Når man skal intervjue en person, som bør man vite litt. Har man ikke tid til research, så må man i hvert fall være ærlig, legge alle kort på bordet og be intervjuobjektet om å hjelpe til.

– Research og forberedelser om sak og person er viktig, men hvilke spørsmål er viktige?

– Det viktigste er at man stiller åpne spørsmål som gir intervjuobjektet mulighet til å svare uten føringer.

De sju dødssyndene

– Og fallgruvene?

– John Sawatsky snakker om de sju dødssyndene. En vanlig feil som ofte begås på sporten er rett og slett at man ikke stiller noe spørsmål. Etter en kamp kommer journalisten bort til treneren eller lagkapteinen og sier: «– Jaja, det ble 2-2…?» Og hva svarer man på sånt, da? spør Bergestuen.

Journalistene stiller doble spørsmål og intervjuobjektet svarer da på det som passer best. Andre ganger lesser man på med masse informasjon som egentlig intervjuobjektet burde sagt. Når spørsmålet er lengre enn svaret, er det nesten alltid noe galt. Journalistene kan også legge inn premisser i spørsmålene som åpner for en debatt om hva som er virkeligheten, det ser man ikke minst innenfor den politiske journalistikken.

Spør om hva, hvorfor, hvordan

– Hvordan skal man spørre?

– I likhet med John Sawatsky mener jeg at norske journalister må stille mye mer åpne spørsmål. Stol på intervjuobjektene. Ikke legg ord i munnen på dem. Still de tradisjonelle, gode spørsmålene: hva, hvorfor, hvordan.

– Kan du gi et eksempel?

– Ja, ta for eksempel Pål T. Jørgensen i TV 2 som stilte følgende spørsmål til et såkalt tyskerbarn: «– Vil du si at din barndom og oppvekst er en fortelling om hat og tortur?» Svaret ble: «– Ja, helt klart». Hvorfor ikke bare spørre hvordan barndommen var? Eller om han kan beskrive sin egen barndom? Det må da være mye bedre at intervjuobjektet forteller enn at Jørgensen foreslår et svar?

– Og når de ikke svarer?

– Så må man stille spørsmålet en gang til. Jeg har opplevd å stille det samme spørsmålet fem ganger etter hverandre, men da har lytterne skjønt at intervjuobjektet av en eller annen grunn ikke vil svare.

Stilte spørsmålet 14 ganger

Bergestuen er ikke blant de verste. I august i fjor stile en CNN-reporter samme spørsmål til presidentkandidat John Kerry 11 ganger, men rekorden skal visstnok være 14 ganger i et BBC-intervju på direkten. Det ble nok oppfattet som at journalisten plaget intervjuobjektet.

– Mange journalister er oppdratt til å stille mest mulig konkrete spørsmål. Hvordan harmonerer det med dine «hva så»-spørsmål?

– Man kan godt stille konkrete, men likevel åpne spørsmål. Ditt spørsmål her er et eksempel på det.

– Hvor relevant er denne intervjuteknikken overfor folk som ikke er medievante, for eksempel når du skal intervju lederen i grendelaget på Brandbu?

– Det er kanskje enda mer relevant. Skal du få vanlige mennesker uten medieerfaring til å prate, er denne metoden gull verdt, sier Svein Tore Bergestuen.

1. Still åpne, nøytrale og presise spørsmål.

2. Lytt nøye og frigjør deg fra manus.

3. Spør om eksempler, detaljer og bilder.

4. Hvis du ikke får svar - gjenta spørsmålet til du får svar.

5. Ta opp neste intervju på bånd og sammenlikn dine spørsmål med det jeg sier i dette intervjuet om åpne og lukkede spørsmål.