– Ingen blir feit av klippjournalistikk

Størrelsen på klippsakene varierer i både mengde artikler og omfanget av innhold som er sitert i Kommunal Rapport. Det kan være en registrering i form av notis, eller redaksjonen kan bygge ut sitatsaken med intervjuer og opplysninger journalistene selv henter inn, forklarer ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik.

– Vi bruker om lag en time om dagen til aktiv skanning av nyhetsbildet, i tillegg til nyhetsagenter. Satsingen vår ligger på egensaker; eksklusive Kommunal Rapport-saker, som vi aktivt selger inn til andre – som klippsaker.

Klipper seg selv

Fordi Kommunal Rapport er to forskjellige redaksjonelle produkter med to forskjellige abonnement, et på papir og et på nett, betyr det at nettet ikke kan hente artikler fra papir eller motsatt. Det må rett og slett klippes.

Som i de fleste andre redaksjoner er det morgenvakten som går gjennom de relevante nyhetskildene.

– Målet er å kartlegge nyhetsbildet innen vår nisje og gi våre abonnenter en oversikt over hva som rører seg i vårt nyhetsbrev hver morgen. Vi mener denne leserservicen bygger opplevelse av et større fellesskap. I tillegg til kjappe klippsaker er det ikke sjelden interessant å bringe sakene videre på generelt nivå – innen vår nisje. Den som har tidligvakta har også et spesielt ansvar for å skaffe notismateriale til den ukentlige papiravisa, idet denne morgenrunden gir både oversikt og ofte mer stoff enn vi bruker i nettutgaven.

Kildekritikk

Klippsakenes store verdi er at de bidrar til å holde leserne oppdatert med det som skjer i den offentlige sektoren.

– De klart mest leste sakene hos oss er uansett våre egne saker. Det er egne saker vi satser mest på. Vi søker også å tilføre klippsakene noe – ta dem videre.

– Hva slags føringer legger dere for medarbeiderne som klipper?

– Vi skal klippe på en skikkelig måte. Kildekritikk gjelder alle saker. Etikk likeså. Vi må kunne stå for det vi viderebringer. Vi skal være spesielt oppmerksomme på samtidig imøtegåelse, også når vi jobber med klippsaker. Vi skal ikke klippe for mye fra den enkelte sak. Og vi skal ikke direkte kopiere eller rappe formuleringer fra andres åndsverk. Vi skal være tydelig på hvem som har opphavsretten. Og vi er alltid ute etter å bringe nyheter, nye sammenhenger og føre sakene videre.

Mens enkelte medier ofte synes å forsyne seg mer når de finner saker i utenlandske medier, skiller Hestvik og Kommunal Rapport ikke mellom om publikasjonen kommer ut i London, Oslo eller København.

– Våre søsteraviser i Sverige og Danmark er eksempler på utenlandske kilder det kan være aktuelt for oss å klippe fra. Vi holder oss til det samme her som hvor enn i Norge det skulle utkomme en publikasjon med stoff vi kunne tenke oss å sitere.

Svakt med siteringer

For det meste opplever Hestvik at mediene siterer Kommunal Rapport på en god måte. En periode hadde de sågar betaling i redaksjonen per sitatsak i andre medier.

Men noen medier tar i meste laget.

– Jeg ble for ikke lenge siden kontaktet av en redaktør som fortale at han flere ganger hadde latt trykke hele saker fra Kommunal Rapport. Nå ønsket han et samarbeid.

Det ble ikke noe samarbeid, forteller Hestvik.

Raushet med siteringer i norske medier, mener redaktøren kunne vært bedre.

– Vi har ikke noe å tape på sitatraushet, mener jeg. I tillegg til at den som har saken er den som bør ha æren (Åndsverkloven), er det en selvfølge for klippsaken at kilde oppgis for opplysninger som viderebringes.

Tjene penger

– Hvordan ser utviklingen for klippjournalistikken ut, tror du?

– Ingen aviser blir feit på klippjournalistikk. Det er det egne bidraget som blir avgjørende, tror jeg. Egensakene. Vi satser på dagsordensettende kritisk undersøkende journalistikk innen vår nisje. Vi mener dette er framtidsrettet i alle kanaler – og at det vil bidra til flere klippsaker fra Kommunal Rapport. Det betyr større spredning av nyhetene – og ytterligere styrking av vårt omdømme.