– Det er altfor mye alvor i journalistikken

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Oddvin Aune er featurejournalist i NRK Kultur.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe.

– Hva har du liggende på nattbordet?

– Mobil, øreplugger, vannglass og en biografi om artisten Nick Lowe.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Sjekker nettsidene til NRK, VG og Aftenposten og om det har kommet noe spennende stoff i Twitter-feeden i løpet av natta. I dusjen tar jeg en indre runde med meg selv om hva dagen har å by på.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «46-årig Lotto-vinner fra Evenskjer tar over Påskelabyrinten etter Viggo Valle».

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Å lytte til sin egen indre nysgjerrighet rundt små og store ting man kommer over i hverdagen. Og ikke avfeie en idé fordi man tror at dette er «noe alle vet». Som regel er det ikke sånn.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Som fersk vikar i Adresseavisen ble jeg pålagt å lage en gladsak om hvor bra det gikk med nystartede RadioAdressa og at NRKs distriktssendinger sleit i Trondheim. Saken hadde en tvilsom bruk av lyttertall og statistikk, slik at epler og pærer gikk om hverandre. Det var pinlig å ha byline på den, og jeg burde ikke ha latt meg instruere.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Paul McCartney – pophistoriens mest betydningsfulle person. Men jeg hadde heller ikke takket nei til et intervju med John Lennon fra det hinsidige, med et visst håp om at han ruget på noen sarkastiske formuleringer rundt ting som har skjedd i de siste 42 årene han ikke har levd. Om ingen av disse er tilgjengelige, kan jeg nøye meg med sitatmaskinen Liam Gallagher eller menneskemaskinen Beyoncé.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Kanskje ikke det aller viktigste, men om temaet kler det prøver jeg alltid å gi leseren noen anledninger til å småhumre. Det er altfor mye alvor i journalistikken – særlig den tekstbaserte.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Som journalist i et bilblad for lenge siden kjørte jeg en BMW Z4 M i 250 km/t på en tidligere Formel 1-bane i Sør-Spania. Det var både rart og gøy. Kollegaen som satt på våkner antakelig hver eneste morgen med en følelse av å ha fått livet i gave. Jeg synes også det var veldig gøy å lage en serie i Salongen på NRK P2 om mitt fullbyrdede prosjekt om å besøke alle landets kommuner.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg elsker å lese gode portretter og blir ofte inspirert av hva DN får til der. Jeg snublet nylig over Jens M. Johansson sitt portrett på forfatter Per Petterson fra 2018, og det var en stor leseopplevelse. Man sitter igjen med en overbevisende følelse av at Petterson og hans romankarakter Arvid Jansen egentlig er én og samme person. Kan også trekke fram Aftenpostens portrett på Einar Tørnquist i sommer, som jeg også synes var veldig vellykket. Og NRK-kollega Maren Kvamme Hagens gravesak om de ukjente steinhuggerne som la helsa i potten for å lage Monolitten - uten å få sin plass i historiebøkene.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å nå de yngre. Det er beinhardt for ethvert mediehus å bli valgt i en verden som flommer over av underholdningstilbud. Det er dessverre ingen selvfølge at de skal komme til oss bare de blir litt eldre. Men når jeg ser svarene jeg har gitt i denne spalten, er det ingenting som tyder på at jeg er rett mann for oppgaven.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Bli flinkere til å innrømme feil og vise åpenhet ved å publisere korrigeringer og ta selvkritikk når det er på sin plass. Selv om det kan gjøre vondt der og da.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– De vanvittige bildene fra brukollapsen på Tretten. For øvrig stopper jeg alltid litt ekstra opp hver gang jeg ser bilder av brølende og fistpumpende journalister som akkurat har vunnet en pris. Dypt fascinerende.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg har til hensikt å bli trøtt.

LES OGSÅ:

Roald Ramsdals tips: – Følg med på saker lenge etter at kollegaer har lagt dem fra seg