NJ-rådgiver Trond Idås lot seg overraske over antallet norske redaksjoner som har anmeldt trusler.
NJ-rådgiver Trond Idås lot seg overraske over antallet norske redaksjoner som har anmeldt trusler.

Fersk rapport: Flere trusler mot journalister anmeldes, men få blir dømt

Overrasket over hvor mange redaksjoner som har anmeldt.

Publisert Sist oppdatert

Journalister unngår saker og vinklinger som kan utløse aggressive reaksjoner. Synlige journalister er mer utsatt for hets. Og når journalister blir utsatt for trakassering, trusler og vold er det mange som ikke tør å anmelde.

Dette er blant funnene i rapporten «Trakassering, trusler og vold mot redaktører og journalister» som er skrevet av rådgiver Trond Idås i i Norsk Journalistlag (NJ) på bestilling fra Ytringsfrihetskommisjonen.

I forbindelse med rapporten har Idås hentet inn oppdaterte tall på hvor ofte journalister og mediehus faktisk anmelder trusler. Forrige gang dette ble undersøkt, også den gang av Idås, var for nesten ti år siden.

– Vi så at veldig få forhold ble anmeldt da vi gjorde den første undersøkelsen i 2012, sier Idås til Journalisten.

Det har nå snudd. Nesten ti år senere blir flere forhold anmeldt. Men andelen saker som fører til tiltale står på stedet hvil, fastslår Idås.

En av fire medier har, viser rapporten, anmeldt trusler, trakassering og voldssaker de siste tre årene.

Idås er overrasket over det høye tallet. Han mener det kan være uttrykk for at rådene gitt av Norsk Redaktørforening (NR) og NJ om å anmelde forhold i større grad følges.

– Når en av fire faktisk anmelder, er det mye, sier han.

Få saker blir etterforsket

Etter den første undersøkelsen i 2012 sendte NR og NJ ut råd om hvordan redaksjoner kunne bli bedre på å ansatte som hadde blitt utsatt for trusler og trakassering til å varsle ledelsen.

Samtidig ga de råd om hvordan redaksjoner kunne bli bedre til å anmelde på vegne av journalister.

NJ og NR hadde møter med Riksadvokaten for å finne ut av hvorfor mange av sakene som ble anmeldt ble henlagt, ofte uten etterforskning. De fikk også mediene inn på prioriteringslista som Riksadvokaten sender politiet og statsadvokatene.

Selv om flere redaksjoner anmelder oftere nå enn for ti år siden, er det fortsatt veldig få saker som har ført til tiltale, viser rapporten.

– Riksadvokaten har hatt dette på prioriteringslista siden 2013. Årets undersøkelse tyder dessverre at det ikke har skjedd store endringen på de årene. Andelen saker som har ført til tiltale, er det samme som for seks-syv år siden, forteller Idås.

– Stort sett er det de største redaksjonene, med advokater på huset, som velger å gå til anmeldelse. De har da tatt en vurdering og de har brukt til dels store ressurser før de sender inn anmeldelsen, de ville nok ikke ha anmeldt om det ikke var grunnlag for det.

– Når det da ikke skjer noe, så er det all grunn til å stille spørsmål ved hvilke vurderinger som er gjort av politiet, mener han.

Tabellen viser svar på spørsmålet: Har redaksjonen anmeldt trakassering, trusler og vold mot redaksjonelle medarbeidere siden 01.01.2018?
Tabellen viser svar på spørsmålet: Har redaksjonen anmeldt trakassering, trusler og vold mot redaksjonelle medarbeidere siden 01.01.2018?

Totalt har 15 redaksjoner anmeldt 62 saker i perioden 2018-2021.

Fire av redaksjonene opplyser at de ikke vet om sakene har ført til tiltale.

De gjenstående 11 redaksjonene står for 36 anmeldelser: Av disse 36 er det kun 7 som har resultert i tiltale, viser undersøkelsen.

Tør ikke anmelde

2012-undersøkelsen tydet på at mange av journalistene som opplevde trusler og trakassering, så på det som en personlig sak, og derfor ikke ønsket å anmelde.

– De så ikke på det som en trussel mot journalistikken, eller mediehusene eller en redaksjon, de tenkte heller: «Jeg har gjort noe galt og det er noe med måten jeg gjør journalistikk på som provoserer», forklarer Idås.

Rapporten trekker frem tilfeller der politiet så på truslene som en konsekvens av en provokasjon, hvor det var journalistene som ble sett på som provoserende.

– De som truer journalister er ofte folk som truer i alle retninger i samfunnet. Men så er det også folk som er spesielt ute etter en journalist eller en redaksjon, der det er en reell fare for at trusselen kan utarte til vold, sier Idås.

– Da er det viktig at redaksjonsledelsen er orientert og politiet er brakt på banen for å sikre journalisten og dem rundt ham eller henne, sier han og legger til:

Saker anmeldes, men så hører de ikke noe mer. De vet ofte ikke om det blir reist tiltale eller ikke. Hvis det viser seg at sakene rett og slett ikke prioriteres av politiet og Riksadvokaten, er det frustrerende for redaksjonene.

Rapporten viser også at trusler og vold mot journalister faktisk påvirker journalistikken og utøvelsen av medienes samfunnsoppdrag i negativ retning ved at en del journalister unngår å skrive om saker.

  • Har du opplevd trusler som journalist? Ta gjerne kontakt med journalist Marte Vike Arnesen, [email protected]

– Behandles med stort alvor

Journalisten har spurt Riksadvokaten om kommentar til funnene i rapporten.

Svar kommer fra statsadvokat Alf Butenschøn Skre ved riksadvokatembetet.

Han understreker at trusler og vold mot pressen er viktig å ettergå, for å bidra til å sikre en fri og uavhengig presse.

– Det at det ikke er reist tiltale i en enkeltsak betyr ikke nødvendigvis at saken ikke har vært prioritert av politiet og påtalemyndigheten. Samlebetegnelsen «trakassering, trusler og vold», som er brukt i rapporten, omfatter et stort spenn av handlinger, skriver Skre.

Han viser til at saker som ikke ender med tiltale, likevel kan resultere i bot, overføring til konfliktråd eller besøks- og kontaktforbud.

– Prioriterer dere saker som dette?

– Riksadvokaten har gjennom sitt årlige rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen instruert påtalemyndigheten om å bidra til å sikre en fri og uavhengig presse ved å sørge for adekvat etterforsking og nedleggelse av tilstrekkelig strenge påstander for domstolene ved trusler eller vold mot representanter for pressen, skriver Skre.

Han mener flere konkrete straffedommer viser at trusler mot journalister eller redaktører behandles med stort alvor i rettsvesenet, og siterer blant annet en høyesterettsdom fra 2002:

«I et demokratisk samfunn er det av grunnleggende betydning å sikre en fri og uavhengig presse – ikke bare i forhold til myndighetene, men også i forhold til enkeltpersoner som blir gjenstand for nærgående og kritisk omtale. [...] Vernet sikres ikke bare ved en vid ytringsfrihet ved søksmål fra personer som mener seg krenket, men også ved strenge reaksjoner mot eventuelle volds- eller trusselepisoder mot vedkommende journalist.» (Journalistens utdrag)

– Hva skal til for å få en dom i en sak som omhandler trakassering, trusler og vold mot redaktører og journalister?

– For å ilegge straff må det bevises utover enhver rimelig tvil at et straffebud er overtrådt og at tiltalte har utvist den grad av skyld som straffebudet krever. Tiltalte må ha strafferettslig skyldevne, og det må ikke foreligge straffrihetsgrunner.

Powered by Labrador CMS