Hans-Petter Kjøge fikk noen sinte henvendelser fra eldre da antall papirdager ble redusert, men så langt har få abonnenter hoppet av

Bare to måneder er gått siden Halden Arbeiderblad og Fremover kuttet frekvensen på utgivelsen av papiravisen. Ned fra seks til fire dager. Og selv om det er tidlig ennå, synes ansvarlig redaktør Hans-Petter Kjøge i grensebyen Halden å være særdeles fornøyd. 

– Vi har mistet noen flere komplettabonnenter enn beregnet, men det har vi tatt igjen i vekst av rene digitale abonnenter. Vi har netto flere abonnenter nå enn vi hadde for et år siden, sier han med god grunn til å være fornøyd.

Da omleggingen kom var det noen abonnenter som reagerte. De hadde nettopp tegnet årsabonnement og følte seg lurt.

- Vi føler ikke at vi har tegnet en kontrakt om papiravis seks ganger i uka, men de skal få journalistikken vår.

I forrige uke ble det kjent at Helgelendingen og Rana Blad kuttet to avisdager. Nå har også Rjukan Arbeiderblad varslet at de gjør det samme.

Mange konverterer

Så langt har 51 sagt opp avisa med begrunnelse omleggingen og færre aviser i uken. Magefølelsen til Kjøge forteller ham at når hovedforfallet kommer i desember vil flere konvertere til å bli rene digitale abonnenter.

Det har gått bra nå, men han forventer ikke at det blir slik at en haug med haldensere slutter å lese papiravisen. Men når leserne forstår at å være digitalabonnent koster 70 prosent av prisen det koster å være komplettabonnent, tipper redaktøren at flere vil spare penger.

– Vi skal med ganske god margin klare årets regnestykke.

For med to færre avisdager er sidetallet på de gjenværende dagene journalistikken distribueres på papir blitt flere. Enkelte dager er den ifølge Kjøge dobbelt så tjukk. I tillegg er det denne digitale avisen som ble etablert samtidig. HA7. På enkelte dager har den hatt over 2.000 daglige lesere. I snitt er det like under 1.500 som daglig får oppsummeringen av de viktigste nyhetssaken fra Halden og omegn gjennom døgnet. Det synes redaktøren er ganske så bra etter bare et par måneder. Papiravisen hadde i fjor et opplag på 5.705 eksemplarer.

Mange av dem som holder den er den eldre garde, som ikke liker tanke om å oppgi papiret. Flere sa også sin klare mening til redaktøren da det ble kjent av haldenserne ikke ville få papiravis på tre av ukens sju dager. 

– Ja. Jeg fikk kanskje 15 sinna telefoner fra kvinner på 80 år. Det var ei dame på 86 år i Tistedal som sa hun håpte på at internett ville gå til helvete. Og så har jeg fått ti, kanskje tolv sirlig, håndskrevne brev. Det er flest kvinner som skriver brev og jeg har svart hvert eneste ett, på HAs brevpapir.

Leserbrev ga tårer i øynene 

Mange av de eldre i byen har HAs medarbeidere møtt på internettkurs i Halden for å vise dem hvordan de skal logge på aID. De har banket på dører og de har hatt stands. Da de begynte misjonen var 1.700 ikke digitalt aktive. Nå er tallet nede i 1.100. Kjøge har ikke tenkt å gi seg der. 

Mange har vært innom redaksjonen for å få hjelp, og enkelte har skrevet leserinnlegg. 

– Det var en mann som skrev leserbrev og signerte med mosegrodd 93-åring. Da ble redaktøren glad og fikk nesten tårer i øynene. Han fortalte at sønnen ga ham en halvtime med opplæring og at han nå nesten bare leste oss på nett. Det er de som trodde at jeg hadde skrevet det selv, sier Kjøge og humrer over telefonen.

Han spår at det om ikke lenge kommer flere dagsaviser som kutter i antall utgivelser. Og ikke bare i Amedia. Kjøge mener dette kommer til å skje i hele bransjen. Nettet har nyhetene, og papir gir oppsummeringen.

I redaksjonen har frekvensendringen fått utslag. 

– I praksis er alle journalistene kastet ut av Saxo og jobber nå bare på nettplattformen. Vi konverterer til sideverktøyet derfra. Vi er tre som gjør den jobben på noen timer før hver utgivelse, forteller ham. 

Og økonomien? 

– Vi har ikke mistet annonsekroner som følge av omleggingen. De kronene som har falt bort har ikke med frekvensen å gjøre. De lokale annonsørene har vært fleksible. Flere har byttet dag de annonserer. Det er en grunn til at vi valgte tirsdag og lørdag. Det var dagene lavest lokal annonseomsetning.

Redaktører som tenker i denne retningen må ha fart på det digitale tilbudet sitt i god tid før antall utgivelsesdager på papir reduseres. Det må være trøkk, sier han. 

Ville ikke ha papiravisa

Bildet i Halden er ikke langt fra den virkeligheten de har i Fremover i Narvik. Mediehuset kuttet også avisdager på tirsdag og lørdag. Og ifølge sjefredaktør Christian Senning Andersen er endringen blitt tatt langt bedre i mot enn de hadde trodd og regnet med.

Andersen forklarer at det nok henger sammen med at leserne i Narvik er digitalt modne. Før omleggingen hadde mediehuset flere digitale lesere enn papirlesere. Han forteller at ikke lenge etter at han tiltrådte sent i fjor stod han på stand og forsøkte å dele ut papiravisen til alle som kom forbi.

– Da lærte jeg at absolutt alle jeg snakket med har et forhold til Fremover, og så lærte jeg at de forholdt seg til oss digitalt. Altså, de ville ikke ha papiravisen fordi de hadde lest eavisen dagen før.

Det var startskuddet for å gire om digitalt. Å endre frekvensen er en turbo på toppen av digitaliseringen. Nå jobber alle mot digitale plattformer i redaksjonen, og de ser at den digitale lesningen har økt etter omleggingen.

Tilbakemeldingene har vært varierende. Noen savner papiravisene og føler de er rammet på en urettferdigmåte. Men økt sidetall og mer innhold har også gitt tilbakemeldinger om at tilbudet er blitt bedre.

– Vi har mottatt 33 oppsigelser hvor frekvens er årsaken. I tillegg har ytterligere fire valgt å si opp men la abonnementet gå tiden ut. Men det er flere enn som så som har kontaktet oss og gjort endringer i abonnementet sitt. De har valgt å bli heldigitale. Vi har frafall papir også utenom omleggingen, og så har vi vekst digitalt. Vi har 140 prosent vekst digitale brukere i både nytegninger og konverteringer målt mot fjerde kvartal i fjor, forteller Andersen.

Redaktøren forklarer at flere har ringt og sagt opp abonnementet for så å ombestemme seg. Det er bedre med fire aviser enn ingen er konklusjonen.

Akkurat som i Halden har annonsørene tatt omleggingen gått i mot. I Fremover opplever de økt fokus og interesse for å annonsere digitalt. De som har annonsert på lørdag har flyttet til andre dager uten støy. Annonsører som har hatt annonse på trykk hver dag, har brukt pengene som ble spart på de to dagene det ikke lenger kommer papiravis på digitale annonser.

Bommet på inntektene

I forkant av omleggingen lagde de i mediehuset regnestykker på hvor store besparelser dette vil føre til, satt opp mot potensielt tapte inntekter. Andersen understreker at dette er et digitaliseringsprosjekt, ikke et spareprosjekt. Men summen de kom fram til var en besparelse på 100.000 kroner i året.

– Når vi nå er i gang ser vi at vi hadde rett hva angår kostnaden, men inntektene vi fryktet miste, dem har vi ikke mistet. Antall abonnenter øker og på annonsesiden har vi ikke tapt  noe. Vi ser ut til å ende opp med et bedre regnestykke enn ventet, og vi regner med besparelser på et årsverk.

– Så du kan ansette en ny journalist?

– Ja, ingenting hadde vært bedre enn det. Eller en ny på markedsavdelingen. Vi trenger flere folk der også.

Hovedforfallet i Fremover er ikke like konsentrert som i Halden. I Narvik strekker det seg fra sluttet av desember til begynnelsen av februar. Noen har ringt og gjort det klart at de sier opp abonnementet sitt når det går ut, men sjefredaktøren frykter ikke et ras når han ser på utviklingen så langt og tilbakemeldingene de har mottatt.

Konsernet rådgir

Sentralt i Amedia sitter Kristine Austgulen som prosjektleder for strategi og forretningsutvikling. Blant prosjektene hun rådgir er frekvensendringer. Hun understreker at medarbeiderne i Akersgata i Oslo først og fremst gir støtte og råd, i tillegg til en analyse av fakta for dem som vurderer å avvikle papirutgivelser enkelte dager.

– Frekvensendring er noe alle i markedet vurderer. Både i Amedia og i andre mediekonsern. Framover forventer vi at flere aviser kommer til å gjennomføre frekvensendringer, men når det vil skje og hos hvem kan vi ikke si noe om siden dette er lokale prosesser, basert på lokale forhold og posisjoner.

Som Kjøge understreker Austgulen at det er viktig å ha det digitale publikummet på plass før en eventuell omlegging.

– Digital modenhet er det som driver bort risiko med tanke på en slik omlegging. Jo bedre forhold leserne har til det som blir nye digitale produkter, desto mindre er risikoen for frafall ved omlegging.

Hun sier at de så langt ikke har gitt rådet til mediehus om å la være å endre frekvensen som følge av digitalposisjon. Og hun tror at frekvensendring er noe som ikke vurderes basert på opplaget.