Fevennen fikk fjernet rettssensur

Da Lister tingrett i Vest-Agder avsa dom i en straffesak som omhandlet barneporno og seksuell krenkelse av fem mindreårige jenter, sladdet de jentenes navn og alder. Tingretten brukte domstolslovens paragraf 130 som hjemmel og viste til at jentene har uttrykt frykt for å bli identifisert.

Journalist Hallgeir Oftedal i Fædrelandsvennen tok kontakt og spurte hvorfor de hadde valgt å gjøre det på denne måten, og fikk feil lovanvendelse til svar. Det overrasket.

– Det er klart at jeg blir ganske overrasket over at erfarne dommere trosser andre instanser. Lister går i dette tilfelle mot Høyesterett og den rettspraksis som eksisterer.

Oftedal anket vedtaket om sladding til Agder lagmannsrett og argumenterte for at det ikke er hjemmel i paragrafen for å skjule de fornærmedes navn og alder for pressen.

Dette gir lagmannsretten Fædrelandsvennen rett i. Videre viser lagmannsretten til at det er normalt at pressen får usladdede domsutskrifter, selv om det er gitt anonymiseringspåbud.

Redaktøransvar

– Dette har vi brukt tid på. Og det er Hallgeir Oftedals fortjeneste. Han har kjørt et løp for åpenhet, sier nyhetsredaktør Christian Stavik.

– Retten tar fra oss muligheten til å hente inn opplysninger ved å sladde navn. Vi ønsker å hente inn mest mulig informasjon slik at vi selv kan vurdere om dette er saker vi skal jobbe med. Dersom det sladdes og vesentlig informasjon tas ut, rammes journalistikken.

Så langt har dommen fra lagmannsretten ikke påvirket journalistikken, men Stavik håper den vil hindre at redaksjonen gang på gang må kjempe for å hindre sladding og på den måten gå glipp av mulige saker.

Legger begrensninger

Oftedal sier problemet med sladden er at journalistene ikke kunne se relasjonene mellom de fornærmede. Om de er søsken, slekt, er det fra samme adresse, hvordan var den geografiske avstanden dem imellom. Heller ikke hvor gamle de er, var mulig å se. Dermed vanskeliggjorde det vurderingen av om foreldrene, eventuelt bistandsadvokat, skulle kontaktes.

– Retten legger begrensninger på muligheter i journalistikken og til å føre samfunnskontroll. Jeg har opplevd dette et par ganger før. Det bør være unødvendig i å holde domstolen i ørene på helt elementære ting som dette.

Sladdingen i Lister-dommen mener han er på linje med praksis i de fleste domstolene på dette nivået. Unntaket, sier Oftedal, er Oslo tingrett, Kristiansand tingrett og Aust-Agder tingrett. Disse er ifølge ham de mest åpne tingrettene i landet.

 Meroffentlighet

– Hvordan påvirker dommen fra Agder lagmannsrett journalistikken?

– I den grad den påvirker må det være at retten nå har fått beskjed om at det ikke er lov til å legge begrensninger i dommene og skjule hvem som er part i sakene. Det skal være full åpenhet slik domstolloven sier det skal være. 

Oftedal, som har en måned igjen i journalistjobben i Fædrelandsvennen før han går av med pensjon, sier at det skjer ting som fører til større åpenhet. Han viser til brevet signert Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening hvor ni tingretter oppfordres til å praktisere meroffentlighet i fengslingssaker.

Her finner du brevet

Ifølge jurist Kristine Foss er det etter halvannen uke ikke kommet noen tilbakemeldinger utover at en av mottakerne har sagt brevet er til behandling, men det var heller ikke ventet.

– Om de åpner for innsyn i avgjørelser som i dag er hemmelige, er det en seier for offentligheten, sier Oftedal og legger til: – Dette er noe politiet liker utrolig dårlig, at vi skal få innsyn, men det er redaktøransvar å vurdere hva som skal publiseres.

Den siste tiden han har igjen i Fevennen, lager Oftedal en verktøykasse for sine etterfølgere i avisen. Den er basert på over 40 års erfaring som journalist, hvor han har vært inn og ut av rettsaker. Særlig de siste årene har han dekket retten.