– Ingen av delene, jeg er hekta på lettbrus. Men da jeg laget dokumentar om samisk rap i bygden Masi i Finnmark med Simen Braathen, lærte jeg at man i enkelte situasjoner må takke ja til kaffe for å passe inn i gjengen. Det har jeg fortsatt med.
Annonse
– Hva har du på nattbordet?
– Et innrammet bilde av Kanye West poserende som Jesus Kristus, pass, minnekort, en grønn plante, tre minnepenner, rundt fem euro i mynter, fire halve pakker med grønn Extra.
– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– Hodet slutter aldri å tenke jobb fra kvelden før, egentlig. Jeg sjekker VG, NRK, mail, Facebook, Instagram.
Annonse
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– «Tindersvindleren dømt i Israel».
– «Viggo Sandvik - comeback i Vazelina Bilopphøggers».
– «Kumars Karaokekøpp fylte spektrum».
– Hvor leter du etter gode saker?
– Jeg liker å ha nesa godt inne i norske nisjemiljøer med ildsjeler som brenner for det de gjør. Jeg leser mye lokalaviser, kommentarfelt og er nysgjerrig på nye fenomener jeg blant annet leser om hos Vice eller i de mørkeste krokene av explore-feeden på Instagram.
– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?
– Jeg drømmer om å intervjue Alf Prøysen, Eldar Vågan og Tupac Shakur, alle i samme rom om hvordan de skriver oppsiktsvekkende like tekster om hvordan det er å være en usikker, myk mann i et maskulint miljø med tradisjonelle forventninger til hva en mann en skal være.
– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?
– Jeg lar meg lett engasjere av en god historie og er helt ålreit på å forstå kilder og deres utgangspunkt, og på å skape en relasjon som gjør at de føler seg komfortable. En opptaksdag med dette i kombinasjon med tekniske utfordringer gir meg høy mestringsfølelse og genuin glede. Også tror jeg at jeg med bakgrunn i film og tv, som stillsfotograf og journalist har et godt grunnlag for å forstå hvilke elementer som må til for å gjøre en sak mest mulig lesbar.
– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
– Tre høydepunkter fra de siste to årene:
1. Å ha brukt mange måneder på å researche Tindersvindlerens atferd og lete etter ham, og plutselig stå på avstand med Tore Kristiansen i et parkeringshus i München med telelinse og se ham rett foran seg. Og at vi noen måneder senere møtte ham «face to face» da han ble konfrontert av Natalie Remøe Hansen og Ola Haram utenfor byretten i Athen.
2. Å bruke en uke i en skog, på et fjell sør i Mexico med Mads A. Andersen og Tommy og Leona fra Fuck for Forest (ja, de som hadde sex på scenen under Quart), og dokumentere hvordan de fortsatt holder virksomheten inntakt med engasjement for sex og miljø.
3. Da jeg gikk backstage i et fullsatt Rockefeller under Kumars Karaokekøpp og fikk se Aune Sand ha push up-konkurranse mot Charter-Svein, mens Pimp Lotion og Oral Bee poserte med Davidos fugler på skulderen, og to wrestlere satt i hjørnet og pumpet seg opp. En kar med saksofon spilte «Jag Trodde Änglarna Fanns» i bakgrunnen. Da smilte jeg godt.
– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
– VGs sak om brødrene på Tolga rørte meg, og DNs avsløring om Tidal engasjerte meg enormt.
– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?
– At de fleste faste, norske podkastene tar ferie i juli.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– Å lage innhold som tar ungdom på alvor, tilpasset deres «attention span» og plattformene de foretrekker å bruke. Men der leverer vi bra.
– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?