Prosjektleder Geir Molnes i Faktisk.no har hatt ansvaret for utviklingen av «nye» Innsyn.no.

Innsyn.no

Lanserer ny versjon av Innsyn.no: 101 millioner journalposter med navn klare for journalister

Åpner spesialdesignet innsynsportal for journalister – levert fra en gårdbruker på Jæren.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Vi åpner betaversjonen før oktober er over, lover prosjektleder Geir Molnes i Faktisk.no.

Da har det gått over tre år siden redaksjonen overtok Innsyn.no, fra Tarjei Leer-Salvesen og Fædrelandsvennen. Bare navnet og ideen om tilgang til journaler til journalister står nå igjen.

Betaversjonen som straks åpner, vil løpende hente journaler fra Hallvard Nygårds base for Norske postlister, bare med den forskjellen at journalister ikke får en navnesladdet versjon.

– Alt er bygget opp fra scratch, med en bedre søkefunksjonalitet, sier Molnes.

Bygget opp fra 2013

I 2020 skrev Journalisten denne reportasjen om arbeidet som nå har endt i fullt samarbeid. Her er historien om bakgrunnen for Innsyn.no.

Leer-Salvesen og Fædrelandsvennen utviklet fra 2013 en portal for å hente postlister fra Kristiansand kommune, og utvidet etter hvert med en rekke andre offentlige tjenester. Bakgrunnen var at statlige eInnsyn hadde for få offentlige virksomheter med i journaltilbudet.

Samtidig, uavhengig av alt dette, utviklet programmerer og hobbybonde Hallvard Nygård i Sokndal sin egen tjeneste, Norske postlister, for allmennheten.

Når Faktisk.no åpner sin tjeneste for betatesting i løpet av et par uker, er Innsyn.nos journaler og skraping borte. Alt hentes hos Hallvard Nygård, som har svært mange offentlige virksomheter, og også henter alle journaler som eInnsyn i dag legger ut.

Da denne reportasjen ble skrevet, rommet listen 100.956.803 journalposter, altså dokumenter man kan hente ut fra en nummerert journal fra inn- eller utgående post i en offentlig virksomhet.

100.000 kroner

Med nye personvernregler måtte personnavn i postlistene redigeres bort, og en viktig funksjonalitet falt bort for journalister i åpne postlister.

Mens Nygårds egne, publiserte postlister har redigert bort navnene, får Faktisk.no tilgang til den usladdete versjonen. Faktisk.no har betalt Nygård 100.000 kroner for tilgang frem til årsskiftet.

Hvem som skal få tilgang til journalist-versjonen skal Faktisk.no selv bestemme.

– Vi har ikke laget en presis definisjon av hvem som skal få tilgang. Det skal være norske journalister, også seriøse frilansere skal få tilgang til tjenesten, sier Molnes.

– Journalist er jo ikke en beskyttet tittel, vil det være ut fra hvem som er registrert i Norsk Journalistlag?

– Jeg kan ikke se for meg at det blir problematisk å lage en fornuftig avgrensning. Vi ønsker at alle som er ordentlige journalister skal få tilgang til tjenesten, sier Molnes.

Han oppfordrer de som ønsker tilgang å kontakte ham via epost.

Skjermdumper fra nye Innsyn.no.
Trykk på sidepilene for å scrolle i bildekarusellen.

Postkasseløsning

I den nye utgaven kan man klikke på journalposten for å bestille dokumentet. Men man vil ikke få svaret til egen e-post. I stedet har Innsyn.no en egen postkasse for registrerte brukere. Den holder oversikt over bestilte dokumenter og svarene du har fått. Man vil få epost med varsling om svar, men må deretter altså klikke seg inn på Innsyn.no for å hente ut svaret. Tungvint?

– Hvis det viser seg at brukerne ønsker svarene direkte i egen epost, er det ikke vanskelig for oss å endre hvis brukerne krever det, sier Molnes.

Her er oversikten over hvilke postlister som Innsyn.no vil få tilgang til.

Den kanskje største faktiske endringen fra dagens løsning hos Hallvard Nygård, er at man nå kan søke på navn, og dette vil også være mulig med historiske søk, tilbake til rundt 2018.

Ikke hvilken som helst småbruker

– Dere blir nå avhengige av en hobbybonde på Jæren, som vil eie databasen, er dette en god løsning?

– Ja, ler Molnes.

– Men det er ikke hvilken som helst småbruker på Jæren. Vi snakker om en særdeles kompetent mann, som er utrolig engasjert i åpenhet og innsyn. Forresten er han ikke primært småbruker, men jobber med finansteknologi.

Molnes legger til:

– Vi har heller ikke hatt noe alternativ. Skulle vi betalt et konsulentselskap, snakker vi om mange millioner kroner. Så ja, vi betaler for bruk. Han eier databasen. Det ville også være irrasjonelt å sitte på hver vår tue, når Nygård allerede har gjort en fantastisk jobb. Det er en fin bonus å kunne støtte hans prosjekt, som gir allmennheten tilgang til journaler.

Faktisk.no har fått 400.000 kroner fra Blommenholm Industrier og 200.000 kroner fra Fritt Ord til jobben. Molnes håper å erstatte testversjonen med en permanent løsning i løpet av ett års tid.

– Vi vil gjerne ha folk som er interessert i å prøve tjenesten og få tilbakemeldinger slik at vi kan gjøre den best mulig. Så håper vi den er klar neste år, men vi har ingen dato, sier Molnes.

Det du ikke får i beta-versjonen, er abonnement og faste søk, slik at brukerne kan få varslet om spesielle ord blir brukt, slik Nygård har i sin åpne versjon.

– Vi har fortsatt ting vi ønsker skal på plass for å strømlinjeforme brukeropplevelsen. Dette vil vi finne bedre ut av når vi får testet tjenesten, sier Molnes.

De ønsker også å kunne koble på flere søk, som skattelister, aksjonærregister eller dommer fra domstolsarkivene.

– Vi kunne blitt en hub for datalister journalister trenger tilgang til, sier Molnes.

– Idealist, ikke konsulent

Med mindre Faktisk.no skulle ønske mye mer av Nygård, trenger man ikke bekymre seg for store regninger for å fortsette avtalen for neste år. Riktignok har mann og kone flyttet fra småbruket i Sokndal til en større gård i Gjesdal, men fortsatt er postlistene kun en hobby.

Hallvard Nygård står bak Norske postlister.

– Strengt tatt er jeg ikke småbruker lenger, vi har overtatt en gård, med hest og frilandsgris, sier Nygård.

Han jobber fortsatt som utvikler hos Storebrand, mens han har Norske postlister som et hobbyprosjekt.

– Du lar Faktisk.no bruke 101 millioner journalposter for 100.000 kroner, det er ikke mye?

– Det er rimelig, men dette er et idealistisk prosjekt for meg, og jeg vil helst ha det som en hobby. Jeg ønsker ikke å bli konsulent. De har fått kopi av basen min, og for fortsettelsen vil jeg neppe koste mer. Det avhenger litt av hva Faktisk.no ønsker at jeg skal gjøre, selvsagt. For meg er dette en fin måte å spre journalene til et annet publikum enn allmennheten.

– Forrige gang sa du at du lagret databasene hos venner og kjente, ikke i sky, er de sikre?

– Jeg kjører dem ennå på egne maskiner, om enn på litt andre plasser. Datasikkerhet er noe jeg kan, og ja, jeg har backup, så de kan anses som sikre, sier Nygård.

Mangler fortsatt politi og kommuner

Med et jevnt tilsig av nye kilder, anslår Nygård at han henter journalposter fra 300 og 400 kilder. Fortsatt mangler en del kommuner, som ikke har maskinlesbare filer. Det samme gjelder politidistriktene, som dermed glimrer med sitt fravær.

– Politiet publiserer skannete dokumenter. Kvaliteten blir for lav til at de lar seg maskinlese, sier Nygård.

I 2020 var Nygård i konflikt med eInnsyn, som mente kopieringen hans var problematisk.

– De legger ikke hindringer i veien for meg lenger, jeg har skrapet deres journal flere ganger ukentlig i flere år nå, sier han i dag.

Fornøyd med løsningen

– Jeg har fått lov til å smugtitte på hvordan nye Innsyn blir, og er veldig glad for utviklingen, sier Tarjei-Leer-Salvesen, som laget den opprinnelige løsningen med utviklere i Fædrelandsvennen.

Leer-Salvesen synes Faktisk.no-redaksjonen har bygget tjenesten både bredere og mer brukervennlig.

– Jeg er sikker på at nye Innsyn.no blir ett av de viktigste verktøyene for meg og mange andre kolleger fremover.

Da Fædrelandsvennen sa farvel til prosjektet, svarte han at selv om Innsyn.no vokste opp i Kristiansand, har barnet blitt stort nok til å flytte i kollektiv med de kule folka i Oslo og klare seg selv.

– Det er det som har skjedd, og nå er det tid for å stå på sidelinjen og heie.

– Men det tok tre år?

– Jeg er journalist, jeg vil jo alltid at ting skal være ferdig i går. Men jeg bruker ikke mental energi på det, nå gleder jeg meg over at det har blitt så bra, sier Leer-Salvesen.

– Klare, men venter på Faktisk.no

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) har ansvaret for eInnsyn. Direktoratet har i flere år hatt dialog med Faktisk.no for at Innsyn.no skal få direkte tilgang til deres såkalte API (application programming interface), slik at man skulle slippe å gå omveien om Norske postlister for journalene som hører til her, og unngå flere dagers forsinkelser.

Dette har foreløpig ikke latt seg gjøre.

– Et samarbeid ville gitt oss enkel tilgang til datagrunnlaget deres. De har sagt de er positive til å dele, men har ikke kommet så langt at de har implementert det, sier Molnes.

Da Journalisten tar kontakt med Digdir for en kommentar, er svaret derfra at eInnsyn ønsker å samarbeide med Faktisk.no om Innsyn.no, men venter på tilbakemelding fra journalistene.

– Vi ønsker å legge til rette for at journalister skal få direkte tilgang til databasen i eInnsyn for å kunne drive datastøttet journalistikk. Denne saken har vi derfor jobbet med i flere år, sier produktsjef Stein Magne Os i eInnsyn i Digitaliseringsdirektoratet i Leikanger.

– Avventer tilbakemelding

Allerede i 2019 startet eInnsyn et pilotprosjekt med tre mediehus for å undersøke muligheten for å gi redaksjonene tilgang til eInnsyns API.

Tilgang til API gir tilgang til basen for publisering på medienes egne plattformer.

– Av ulike årsaker ble det konkludert med at det ikke var en hensiktsmessig løsning, verken for oss eller for mediehusene som deltok i piloteringen, sier Os.

Da de forsto at Faktisk.no ønsket å bygge en løsning for norske journalister sammen med Innsyn.no, tok direktoratet selv kontakt med Faktisk.no.

– I møter med Geir Molnes og Kristoffer Egeberg fra Faktisk.no har vi snakket om hvordan vi eventuelt kan samarbeide om at eInnsyn kan legges til rette for at journalister skal kunne få direkte tilgang til databasen, sier Os.

Deretter ble det ifølge Os stille fra Faktisk.no.

– Foreløpig siste møte med Egeberg var i vår. Faktisk.no måtte gjøre noen interne avklaringer før de skulle komme tilbake for videre oppfølging. Fra eInnsyns side avventer vi tilbakemelding fra Faktisk.no før vi går videre i arbeidet, sier han.

Fremstillingen stemmer, sier Molnes. Han legger til:

– Vi kommer selvsagt til å følge opp.

Geir Molnes presenterer betaversjonen til nye Innsyn.no i dag, torsdag, på møte i Media City Bergens datajournalistikknettverk, og holder også presentasjon på helgas Data-Skup i Oslo.

Powered by Labrador CMS