Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Vi åpner
betaversjonen før oktober er over, lover prosjektleder Geir Molnes i
Faktisk.no.
Da har det gått
over tre år siden redaksjonen overtok Innsyn.no, fra Tarjei Leer-Salvesen og
Fædrelandsvennen. Bare navnet og ideen om tilgang til journaler til
journalister står nå igjen.
Betaversjonen som
straks åpner, vil løpende hente journaler fra Hallvard Nygårds base for Norske postlister, bare med den forskjellen
at journalister ikke får en navnesladdet versjon.
– Alt er bygget opp
fra scratch, med en bedre søkefunksjonalitet, sier Molnes.
Leer-Salvesen og Fædrelandsvennen utviklet fra 2013 en portal for å hente
postlister fra Kristiansand kommune, og utvidet etter hvert med en rekke andre
offentlige tjenester. Bakgrunnen var at statlige eInnsyn hadde for få
offentlige virksomheter med i journaltilbudet.
Samtidig, uavhengig
av alt dette, utviklet programmerer og hobbybonde Hallvard Nygård i Sokndal sin
egen tjeneste, Norske postlister, for allmennheten.
Når Faktisk.no
åpner sin tjeneste for betatesting i løpet av et par uker, er Innsyn.nos
journaler og skraping borte. Alt hentes hos Hallvard Nygård, som har svært
mange offentlige virksomheter, og også henter alle journaler som eInnsyn i dag legger
ut.
Da denne
reportasjen ble skrevet, rommet listen 100.956.803 journalposter, altså dokumenter
man kan hente ut fra en nummerert journal fra inn- eller utgående post i en offentlig
virksomhet.
Annonse
100.000 kroner
Med nye
personvernregler måtte personnavn i postlistene redigeres bort, og en viktig
funksjonalitet falt bort for journalister i åpne postlister.
Mens Nygårds egne,
publiserte postlister har redigert bort navnene, får Faktisk.no tilgang til den
usladdete versjonen. Faktisk.no har betalt Nygård 100.000 kroner for tilgang
frem til årsskiftet.
Hvem som skal få
tilgang til journalist-versjonen skal Faktisk.no selv bestemme.
– Vi har ikke laget
en presis definisjon av hvem som skal få tilgang. Det skal være norske
journalister, også seriøse frilansere skal få tilgang til tjenesten, sier
Molnes.
– Journalist er
jo ikke en beskyttet tittel, vil det være ut fra hvem som er registrert i Norsk Journalistlag?
– Jeg kan ikke se
for meg at det blir problematisk å lage en fornuftig avgrensning. Vi ønsker at
alle som er ordentlige journalister skal få tilgang til tjenesten, sier Molnes.
Han oppfordrer de
som ønsker tilgang å kontakte ham via epost.
Postkasseløsning
I den nye utgaven
kan man klikke på journalposten for å bestille dokumentet. Men man vil ikke få svaret
til egen e-post. I stedet har Innsyn.no en egen postkasse for registrerte
brukere. Den holder oversikt over bestilte dokumenter og svarene du har fått.
Man vil få epost med varsling om svar, men må deretter altså klikke seg
inn på Innsyn.no for å hente ut svaret. Tungvint?
– Hvis det viser
seg at brukerne ønsker svarene direkte i egen epost, er det ikke vanskelig for
oss å endre hvis brukerne krever det, sier Molnes.
Den kanskje største
faktiske endringen fra dagens løsning hos Hallvard Nygård, er at man nå kan
søke på navn, og dette vil også være mulig med historiske søk, tilbake til
rundt 2018.
Annonse
Ikke hvilken som
helst småbruker
– Dere blir nå
avhengige av en hobbybonde på Jæren, som vil eie databasen, er dette en god
løsning?
– Ja, ler Molnes.
– Men det er ikke
hvilken som helst småbruker på Jæren. Vi snakker om en særdeles kompetent mann,
som er utrolig engasjert i åpenhet og innsyn. Forresten er han ikke primært
småbruker, men jobber med finansteknologi.
Molnes legger til:
– Vi har heller ikke hatt noe alternativ. Skulle vi betalt et konsulentselskap,
snakker vi om mange millioner kroner. Så ja, vi betaler for bruk. Han eier
databasen. Det ville også være irrasjonelt å sitte på hver vår tue, når
Nygård allerede har gjort en fantastisk jobb. Det er en fin bonus å kunne
støtte hans prosjekt, som gir allmennheten tilgang til journaler.
Faktisk.no har fått
400.000 kroner fra Blommenholm Industrier og 200.000 kroner fra Fritt Ord til
jobben. Molnes håper å erstatte testversjonen med en permanent løsning i løpet
av ett års tid.
– Vi vil gjerne ha folk
som er interessert i å prøve tjenesten og få tilbakemeldinger slik at vi kan
gjøre den best mulig. Så håper vi den er klar neste år, men vi har ingen dato,
sier Molnes.
Det du ikke får i
beta-versjonen, er abonnement og faste søk, slik at brukerne kan få varslet om
spesielle ord blir brukt, slik Nygård har i sin åpne versjon.
– Vi har fortsatt
ting vi ønsker skal på plass for å strømlinjeforme brukeropplevelsen. Dette vil
vi finne bedre ut av når vi får testet tjenesten, sier Molnes.
De ønsker også å
kunne koble på flere søk, som skattelister, aksjonærregister eller dommer fra domstolsarkivene.
– Vi kunne blitt en
hub for datalister journalister trenger tilgang til, sier Molnes.
– Idealist, ikke
konsulent
Med mindre
Faktisk.no skulle ønske mye mer av Nygård, trenger man ikke
bekymre seg for store regninger for å fortsette avtalen for neste år. Riktignok
har mann og kone flyttet fra småbruket i Sokndal til en større gård i Gjesdal,
men fortsatt er postlistene kun en hobby.
– Strengt tatt er
jeg ikke småbruker lenger, vi har overtatt en gård, med hest og frilandsgris,
sier Nygård.
Han jobber fortsatt
som utvikler hos Storebrand, mens han har Norske postlister som et
hobbyprosjekt.
– Du lar Faktisk.no
bruke 101 millioner journalposter for 100.000 kroner, det er ikke mye?
– Det er rimelig,
men dette er et idealistisk prosjekt for meg, og jeg vil helst ha det som en
hobby. Jeg ønsker ikke å bli konsulent. De har fått kopi av basen min, og for
fortsettelsen vil jeg neppe koste mer. Det avhenger litt av hva Faktisk.no
ønsker at jeg skal gjøre, selvsagt. For meg er dette en fin måte å spre
journalene til et annet publikum enn allmennheten.
– Forrige gang sa
du at du lagret databasene hos venner og kjente, ikke i sky, er de sikre?
– Jeg kjører dem
ennå på egne maskiner, om enn på litt andre plasser. Datasikkerhet er noe jeg
kan, og ja, jeg har backup, så de kan anses som sikre, sier Nygård.
Mangler fortsatt
politi og kommuner
Med et jevnt tilsig
av nye kilder, anslår Nygård at han henter journalposter fra 300 og 400 kilder.
Fortsatt mangler en del kommuner, som ikke har maskinlesbare filer. Det samme
gjelder politidistriktene, som dermed glimrer med sitt fravær.
– Politiet
publiserer skannete dokumenter. Kvaliteten blir for lav til at de lar seg
maskinlese, sier Nygård.
I 2020 var Nygård i
konflikt med eInnsyn, som mente kopieringen hans var problematisk.
– De legger ikke
hindringer i veien for meg lenger, jeg har skrapet deres journal flere ganger
ukentlig i flere år nå, sier han i dag.
Fornøyd med
løsningen
– Jeg har fått lov
til å smugtitte på hvordan nye Innsyn blir, og er veldig glad for utviklingen,
sier Tarjei-Leer-Salvesen, som laget den opprinnelige løsningen med utviklere i
Fædrelandsvennen.
Leer-Salvesen synes
Faktisk.no-redaksjonen har bygget tjenesten både bredere og mer brukervennlig.
– Jeg er sikker på
at nye Innsyn.no blir ett av de viktigste verktøyene for meg og mange andre
kolleger fremover.
Da Fædrelandsvennen
sa farvel til prosjektet, svarte han at selv om Innsyn.no vokste opp i
Kristiansand, har barnet blitt stort nok til å flytte i kollektiv med de kule
folka i Oslo og klare seg selv.
– Det er det som
har skjedd, og nå er det tid for å stå på sidelinjen og heie.
– Men det tok
tre år?
– Jeg er
journalist, jeg vil jo alltid at ting skal være ferdig i går. Men jeg bruker
ikke mental energi på det, nå gleder jeg meg over at det har blitt så bra, sier
Leer-Salvesen.
–
Klare, men venter på Faktisk.no
Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) har ansvaret for eInnsyn. Direktoratet har i flere år hatt dialog med Faktisk.no for at Innsyn.no skal få direkte tilgang til deres såkalte API (application programming interface), slik at man skulle slippe å gå omveien om Norske postlister for journalene som hører til her, og unngå flere dagers forsinkelser.
Dette har foreløpig ikke latt seg gjøre.
– Et samarbeid ville gitt oss enkel tilgang til datagrunnlaget deres. De har sagt de er positive til å dele, men har ikke kommet så langt at de har implementert det, sier Molnes.
Da Journalisten tar kontakt med Digdir for en kommentar, er svaret derfra at eInnsyn
ønsker å samarbeide med Faktisk.no om Innsyn.no, men venter på tilbakemelding
fra journalistene.
–
Vi ønsker å legge til rette for at journalister skal få direkte tilgang til
databasen i eInnsyn for å kunne drive datastøttet journalistikk. Denne saken
har vi derfor jobbet med i flere år, sier produktsjef Stein Magne Os i eInnsyn
i Digitaliseringsdirektoratet i Leikanger.
– Avventer tilbakemelding
Allerede
i 2019 startet eInnsyn et pilotprosjekt med tre mediehus for å undersøke muligheten for å gi redaksjonene tilgang til
eInnsyns API.
Tilgang til API gir tilgang
til basen for publisering på medienes egne plattformer.
–
Av ulike årsaker ble det konkludert med at det ikke var en hensiktsmessig
løsning, verken for oss eller for mediehusene som deltok i piloteringen, sier
Os.
Da
de forsto at Faktisk.no ønsket å bygge en løsning for norske journalister
sammen med Innsyn.no, tok direktoratet selv kontakt med Faktisk.no.
–
I møter med Geir Molnes og Kristoffer Egeberg fra Faktisk.no har vi snakket om
hvordan vi eventuelt kan samarbeide om at eInnsyn kan legges til rette for at
journalister skal kunne få direkte tilgang til databasen, sier Os.
Deretter
ble det ifølge Os stille fra Faktisk.no.
–
Foreløpig siste møte med Egeberg var i vår. Faktisk.no måtte gjøre noen interne
avklaringer før de skulle komme tilbake for videre oppfølging. Fra eInnsyns
side avventer vi tilbakemelding fra Faktisk.no før vi går videre i arbeidet,
sier han.
Fremstillingen
stemmer, sier Molnes. Han legger til:
–
Vi kommer selvsagt til å følge opp.
Geir Molnes presenterer betaversjonen til nye Innsyn.no i dag, torsdag, på møte i Media City Bergens datajournalistikknettverk, og holder også presentasjon på helgas Data-Skup i Oslo.