Tjue DU-saker på to måneder

Trygve Aas Olsen, tidligere kulturjournalist i Dagbladet og redaktør i Journalisten før han ble leder av DNs Etter Børs-redaksjon, gir nytte- og forbrukerjournalistikken, også kalt DU-journalistikken, mye av skylden for Dagbladets opplagsproblemer. Aas Olsen mener dette stoffet appellerer mest til troløse lesere og ofte er så tynt at det undergraver avisas salgstall på sikt.

En uformell opptelling av hovedoppslag på Dagbladets forside siden midten av juni, tyder på at strategien som ifølge Aas Olsen preget Dagbladet under Harald Stanghelles redaktørtid i siste halvdel av 90-tallet, nå er på vei tilbake.

I sonen

På 60 dager, fra 14. juni i år, var forbrukersaker hovedoppslag 20 ganger. Du kan selv se førstesidene ved å bla i avisas PDF-utgave her.

Riktignok fins det ingen nøytral definisjon av hva som utgjør en forbrukersak. Er et oppslag om flåttfaren en helsenyhet, en sommeragurk eller en du-sak? Vi har forsøkt oss på en middels streng definisjon og holdt værsaker og alminnelige insektvarsler utenfor.

Aas Olsen hevder i boka «Sex, drap og dårlig ledelse» at hyppig bruk av slike oppslag, ødela avisas troverdighet som nyhets- og kommentaravis. Det er en tolkning som imøtegås av medieforsker og tidligere Dagblad-leder Jens Barland i DN i går (ikke på nett).

Sjefredaktør Lars Helle sier til Journalisten at han ikke har noen «fordelingsnøkkel» for de ulike stoffområdene på forsiden av Dagbladet, men utfordrer oss til å snu spørsmålet på hodet og undersøke hvor mange nyhets- og egensaker som ble oppslag i samme periode.

Mest nyheter

En rask opptelling viser at det er 40 slike forsider fra midten av juni til midt i august. Kjendisnyheter (ca. ti) og været (ca. fem) utgjør en beskjeden del, de øvrige er preget av krimstoff, terrorpågripelsene og andre tradisjonelle nyhetssaker.

– Jeg tror du vil finne at vi har hatt en utrolig sterk sommer på nyhetsfronten, sier Helle. – Dette koster mye penger og journalister. Samtidig er det nødvendig for oss å ha en kommersielt god miks.

Redaktøren beskriver sine prioriteringer slik:

Tung satsing på fellessaker og regelmessig gode egensaker, mikset med godt utviklet forbrukerstoff.

Han framholder avsløringene av SOS Rasisme og sommerens serie om billetthaier som eksempler på gode egensaker.

– Det er ingen hemmelighet at nyttesakene selger godt?

– Nei da, jevnt over går relevante forbrukersaker bra, mye, mye bedre enn tradisjonelle nyhetssaker som terror og katastrofer.

Helle skammer seg slett ikke over komposisjonen:

– Kritikken av forbrukerjournalistikken er ganske snever og kommer fra folk som vet ganske lite om løssalgsjournalistikk.