Aftenpostens spydspissgruppe består av en ansatt fra hver avdeling som tester det som diskuteres i gruppa og melder tilbake til sine avdelinger og kolleger om hvordan det fungerte. Tidligere har spydspissgruppa blant annet jobbet for å styrke journalistenes digitale kompetanse.
Denne gangen er noe av det de skal diskutere hvordan Afteposten best skal klare å holde på digitalabonnentene.
Lars Magne Sunnanå er tilbake i redaksjonen etter to år i avisens annonseavdeling som leder for spydspissgruppa. Han forteller at Aftenposten lykkes godt med å selge abonnement, men at det er en utfordring å skape mer varige relasjoner.
– Det er et generelt problem i bransjen vår at mange slutter å være abonnenter etter en tid. Aftenposten og Schibsted gjør allerede mye for at vi skal bli flinkere til å holde på abonnentene. Vi ønsker å se hva hver enkelt journalist og avdeling kan bidra med i det daglige.
Hvordan det kan skje er blant tingene gruppa skal se på. Den er nemlig tidlig i arbeidet, med oppstart tidligere denne måneden. Sunnanå tror det kommer til å bli et spennende arbeid framover.
Hvor mange av abonnentene som faller fra går ikke Aftenposten ut med.
Les også: Aftenposten tok hovedprisen på INMA Global Media Awards
Tydelighet
Ved utgangen av mars hadde Schibsteds fire regionaviser, Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad 119.000 digitale abonnenter, mot 65.000 på samme tid i fjor.
– Det går fort fremover. Samtidig er det fortsatt kort tid siden nettaviser utelukkende var et rent annonsefinansiert produkt. Vi ser på ulike spor for å utvikle oss som abonnementsavis. Det kan være en tydeliggjøring av journalistiske prosjekter og satsinger, bruk av nyhetsbrev, forskjellige varianter av leserinvolvering og kommunikasjon. I tillegg er det spennende å diskutere hvilken rolle engasjerte journalister kan spille på sitt felt for å bygge et engasjert og betalende publikum.
Spydspissgruppa skal også jobbe med ferdighetsutvikling, nå som Aftenposten delautomatiserer forsiden. Det vil kreve mer av journalister og mellomledere for å gi algoritmene riktig informasjon.
Målinger i Amedia
Fra januar til mars analyserte Amedia hvilke saker og stoffområder som blir lest og som utløser nysalg av abonnement for konsernets 62 lokalaviser. De oppdaget blant annet at saker om kulturlivet, som anmeldelser og omtaler av arrangementer, trakk få abonnenter. Siden har de endret måten de dekker kulturlivet på og fått bedre resultater. Konsernet ser i større grad bort fra antall klikk, men ser på lesetid.
Aftenposten, som eies av Schibsted, tror ikke de kommer til å benytte seg av akkurat samme metode som Amedia.
– Det er inspirerende at det gjøres fremskritt i hele bransjen. Forskjellige typer lesertall har stor innvirkning på redaksjonelle prioriteringer. I spydspissgruppen vil vi gjerne øke bevisstheten om hvordan både lesertall og nye forretningsmodeller påvirker journalistikken vår. Om lesetid er målet, kan du ende opp med litt mye langhalm. Om antall salg per artikkel er ditt eneste mål, risikerer du å bli en løssalgsavis. Gode diskusjoner i redaksjonen gjør at vi kan utnytte tallene og fortsatt være oss selv, en kvalitetsavis for abonnenter, sier Sunnanå.
– All grunn til å engasjere fotfolket
Klubbleder Gunnar Kagge i Aftenposten er positiv til arbeidet spydspissene skal gjøre. Han mener det er en demokratisk måte å drive utvikling på at journalistene - og ikke bare ledelsen - får utvikle veien videre.
Kagge forteller at de fortsatt jobber med hvordan å bli en abonnementsavis på nett, og at de må bli flinkere til å holde på abonnentene. Ifølge ham kommer mange av forslagene på dette fra journalistene.
– Det er all grunn til å engasjere fotfolket i arbeidet, sier han.
Klubblederen synes ikke det er problematisk at journalistene må tenke mer kommersielt. Han tror derimot at de blir en god motvekt til de som er superkommersielle og kun ser på klikk og hva som utløser lesing. Journalistene vil kunne bidra med de journalistiske prinsippene og se på hva slags avis Aftenposten skal være, mener han.
– Det er viktig at tallene ikke styrer oss, men at vi kommer oss i den retningen vi ønsker.
