MORGENRUTINEN:

Lars Østraat, ansvarlig redaktør i Trønderbladet og Opdalingen, irriterer seg over at mediene går i flokk.
Lars Østraat, ansvarlig redaktør i Trønderbladet og Opdalingen, irriterer seg over at mediene går i flokk.

– Barna i publikum fikk det for seg at en journalist måtte være kjendis

Ansvarlig redaktør i Trønderbladet og Opdalingen ble omringet av autografjegere da han skulle dekke en cupkamp.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Lars Østraat er ansvarlig redaktør i Trønderbladet og konstituert ansvarlig redaktør i Opdalingen.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe, definitivt.

– Hva har du på nattbordet?

– Et glass vann og mobilen.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Det starter med en gang jeg våkner. Jeg bruker mobilen som vekkeklokke, og sjekker nattens hendelser rett etter at alarmen er slått av. Da sjekker jeg Twitter og eventuelle nyhetsvarsler. Så blir det P2s Nyhetsmorgen og Politisk Kvarter på vei til jobb.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

Donald Trump blir ikke gjenvalgt

– Hvor leter du etter gode saker?

– Det er overalt, man må alltid ha øyne og ører åpne. Det kan være i samtaler med folk, oppslag på butikken, sosiale medier, på en kjøretur, eller at vi gjør vår vri på det generelle nyhetsbildet.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Det må være Donald Trump. Et fascinerende menneske. Er han virkelig så uforsonlig som han fremstår, og hvordan er evnen hans til å lytte og eventuelt skifte standpunkt hvis han får ny kunnskap? De politikerne jeg har størst respekt for er de som tør å skifte standpunkt og er ærlig om hvorfor de gjør det.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er utrolig nysgjerrig. Det er plagsomt for vennene mine, men nyttig i jobben. Jeg liker å finne ut av saker, hva som skjer og hvordan ting henger sammen. Jeg spør rett og slett masse og gir meg ikke før jeg får svar.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Da jeg var i sommerjobb i Trønder-Avisa skulle jeg dekke en førsterundekamp i cupen mellom det lokale laget Vinne IL og Bodø/Glimt. Av en eller annen grunn fikk barna i publikum det for seg at en journalist jo måtte være en kjendis. Da lagene gikk inn på banen, sto jeg der med en horde av tiåringer rundt meg som forlangte autograf, mens storøyde fotballstjerner gikk uforstyrret forbi. Jeg husker enda det forundrede blikket til Glimt-spiller Tom Kåre Staurvik.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg blir ofte imponert av de som jobber med en kompleks sak, og klarer å formidle det slik at det blir interessant for oss andre. Et eksempel er NRKs glimrende sak om jakten på klimaendringene.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Det er når vi går i flokk og lager de samme sakene med den samme vinklingen. For meg er det ikke mediemangfold å lese den samme saken mange ganger. Jeg blir også irritert når vi gjør saker overdrevent dramatiske. Det skjer nok i verden, vi trenger ikke overdrive for å gjøre en sak større enn den er.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Det er å henge med på de endrede brukervanene til leserne/lytterne/seerne. Folk flytter seg fra papir og lineære sendinger over til nettmedier og streaming. Da må vi tilpasse oss til det. Jeg startet å jobbe i en papiravis, nå er vi en nettavis som også publiserer på papir. Fortsatt er det vi leverer for mye preget av tekst og bilde.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det var da vår lokale helt Timon Haugan overraskende kom på 2. plass i et verdenscuprenn i slalåm, og feiret med lagkameratene. Den gleden og lagfølelsen de viste var rørende. Jeg er veldig glad i sport, og synes det er herlig når noen får belønning etter mange år med stor treningsinnsats.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Det er en påsketur for et par år siden, der jeg glemte laderen i bilen før vi spente på oss skiene og gikk til hytta. Da ble det fire dager uten mobil. Det var helt forferdelig og helt nydelig. Ellers er det kun når jeg trener, altså maks et par timer.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg legger meg, sånn cirka i 12-tida. Det siste jeg gjør er å sjekke om det har skjedd noen store nyheter som vi må ta tak i.