Slik vil leserne ha avisa

Satt på spissen er journalister ofte opptatt av hvor sakene deres plasseres, av bylinepraksis og fonter, mens leserne er opptatt av balanse og rettskrivning, i alle fall hvis vi skal tro leserombud Terje Angelshaug i Bergens Tidende (BT).

Kildene former forståelsen

– Det er klart at vi har mange debatter i redaksjonen som er totalt irrelevante sett fra leserens ståsted, som hvor sakene og bylinene blir liggende, fonter og lignende. Noe av det aller morsomste er, når det er konflikt i mediehuset og journalistene går ut i bylinestreik: Mangelen på byline tror jeg ikke leserne registrerer en gang, sier Angelshaug til Journalisten.

Han mener mye av forskjellen i lesernes og journalistenes utgangspunkt også kan forklares ved at de sistnevntes forståelse av et tema gjerne er preget av kildene deres, og kildene tilhører ofte samfunnets elitesjikt.

De fleste leserhenvendelsene han får, handler om vinkling i saker som trykkes og om det som ikke kommer på trykk. Men leserne er også veldig opptatt av språket: Angleshaug forteller at noe av det pinligste han har opplevd, var en notis om Statsraad Lehmkuhl hvor avisa hadde klart å skrive navnet på båten feil på fem forskjellige måter, men grammatikkens grunnregler er også viktige.

Kommaregler på vei ut

– Riktig preposisjon sier noe om journalistens tilknytning til stedet og lokal dialekt. Det signaliserer avstand til leseren om man bruker feil navn eller feil preposisjon, det er veldig alvorlig for en lokalavis. Leseren er også veldig opptatt av kommafeil, men nå tror jeg de har gitt opp. Det er en skanse som er i ferd med å falle, sier han, og legger halvt spøkefullt til at journalister jo ikke kan kommaregler.

Forskjellen på da og når er en annen gjenganger han trekker fram, men det er likevel vinklinger han får flest henvendelser på.

– Det er viktig for leserne våre at journalistikken skal være fair og lytte til alle sider i en sak, det er jo noe av det vi ser i debatten om Bybanen i Bergen. Når vi som har en så dominerende stilling i vår region vinkler negativt på en person flere dager på rad, får vi alltid mange henvendelser. Det er fint korrektiv som jeg opplever at stadig flere journalister er opptatt av å lytte til.

Lokal forankring viktig

Uten særlig tenkepause sier Angelshaug at fellesnevnere for leserhenvendelsene han får, er at BT bør drive balansert, grundig, kritisk journalistikk om lokale forhold. Det er viktig for leserne at de kan stole på at avisa er skikkelig forankret på Vestlandet. At BT kjenner Vestlandet godt og er et alternativ til Oslo-pressen men også ivaretar internasjonale forhold.

– Vi skal være romslige og slippe til alle stemmene i debatten. Det er et krevende oppdrag leserne gir oss, presiserer leserombudet.

I økonomisk turbulente tider har vi også sett at mange leserombud har forsvunnet i malstrømmen, spesielt i USA. Frykter du en slik skjebne når det nå blir trangere tider også her til lands?

– Om leserombud er et høykonjukturfenomen, gjenstår å se. Leserombudet er et skritt på veien mot å skape mer åpenhet i mediene. Om mediene vil bedre troverdigheten og omdømmet sitt, finnes ikke noe alternativ: De må våge å sette seg selv under debatt.