GIJC:

Serial-skaperne krevde høyt honorar, Greenwald ville ha 200.000

Dugnad- og delingsånden svak hos de store foran konferansen på Lillehammer.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag 8. Oktober samles all verdens gravejournalister på Lillehammer til Global Investigative Journalism Conference (GIJC). Påmeldingen åpnet i mai, men hittil har færre enn 100 norske journalister registrert seg som deltakere. Arrangøren hadde ventet det dobbelte.

– Når verdens beste gravejournalister samles i nabolaget hadde vi ventet at flere norske journalister ville melde seg på. Det kommer journalister fra alle kontinenter untatt Antarktis. Med penger fra UD har vi invitert de 40 beste fra Afrika, over 30 fra Midtøsten og tilsvarende fra Asia, sier Jan Gunnar Furuly, SKUP-leder og konferansesjef for GIJC 2015.

Stor stipendinteresse

Han mener det er oppsiktsvekkende at så få har oppdaget konferansen som etter hans syn byr på en kjempemulighet for å oppdatere seg på fagfeltet og skape nettverk.

– Hva tror du er årsaken til den manglende interessen?

– Det kan skyldes at vi har vært for dårlige på markedsføring. Kanskje det er økonomi, kanskje innsnevring av mediebedriftenes plattform, eller kanskje vi er blitt så navlebeskuende at vi bare skriver om norske forhold. Det folk kanskje glemmer er at selv de minste lokalsaker er globale.

– Interessen for utenlandske journalister, har den vært som ventet?

–  Vi fikk 900 søknader på reisestipend fra hele verden. Nå har vi plukket ut rundt 170 som vi dekker. Inkludert disse har vi rundt 450 påmeldte. Vi hadde 508 journalister fra 88 land i 2008. Vi gikk friskt ut og sa vi skulle ha 800 i år. Det vet vi ikke helt om vi når.

Stipendene Furuly referer til er stipender Skup, sammen med Global Investigative Journalism Network, lyser ut i forbindelse med konferansen. Påmeldingen er fortsatt åpen, og han har tro på at flere vil komme til, slik at det muligens blir 600 deltakere til sammen. 

Krever penger

Konferansen så dagens lys i København i 2001. Dette er andre gang konferansen holdes på Lillehammer. Både konferansens innhold og mediebransjen har endret seg siden da.

– Vi ser at ganske mange av dem vi trodde var rike og hvite nå ber oss om å betale for seg. Det er litt overraskende. Mange som jobber for store internasjonale organisasjoner takker ja, men ber om at vi betaler reise og opphold. Det har ikke vi budsjettert med, så vi har en pedagogisk jobb å gjøre.

– Vi har også sett et annet foruroligende tegn. Vi har forsøkt å få tak i store journalistnavn, som for eksempel gjengen bak Serial. Det som er ille er at disse miljøene selv har vært opptatt av deling og innspill fra massene, nå krever nå masse penger for å delta på konferanser. Det er ganske ublu krav om 20-30.000 dollar for å komme på en journalistkonferanse.

Kravene hverken kan eller vil GIJC innfri. Furuly har videreført prinsippene fra SKUP om at konferanser skal være bygget på dugnad- og delingskultur. Det har derfor heller ikke vært aktuelt å betale 200.000 kroner for å få Glen Greenwald til Lillehammer.

 

Les også: Torsdag: innholdsreklame i VG. Fredag: hovedoppslag i A-magasinet

 

Betinget UD-Støtte

De økonomiske rammene rundt konferansen har imidlertid bedret seg fra sist gang. Furuly trekker særlig frem sponsormidler fra Utenriksdepartementet (UD) og Fritt Ord. Sistnevnte har gitt teknisk støtte, mens midlene fra UD var øremerket reisestipend for journalister fra Afrika, Midtøsten og Asia.

– Vi ble spesifikt bedt om å ta ut Latin-Amerika og Øst-Europa. Det var litt overraskende, men vi har nå fulgt det. Det var en politisk prioritering. Vi er også litt skuffet over at støtten ble 2 millioner. Vi ble bedt om å søke 2,5 etter å ha bedt om 3. Det setter litt begrensninger på hva vi kan gjøre, og det minsker den økonomiske garantien rundt arrangementet.

Furuly er derfor i gang med å be mediebedrifter om støtte. Da i form av direkte midler til konferansen, eller deltakelse i en fadderordning der mediebedriftene «adopterer» en journalist konferansen tilbyr kobling med for slik å bygge nye nettverk.

Nettverking er for øvrig et av Furulys hovedargumenter for å melde seg på. Det andre er innholdet.

 

Mindre spredning, flere Workshops

Årets konferanse skiller seg fra forrige konferanse i Rio (2013) både i form og seminarinnhold. Den gang var det tre konferanser i én, ettersom både den lokale SKUP-varianten og det Latin-Amerikanske nettverket Colpin gikk samtidig. Konferansen var lagt til et universitetsområde, og om lag 450 av 1.450 deltakere var studenter. Furuly anslår videre at kun 200 deltakere var fra verden utenfor Latin-Amerika.

– Inntrykket er at det det er mange flere workshops enn tidligere, stemmer det?

– Ja. Det er mer variert og mer metodefokusert - og det har flere stemmer fra hele kloden. Det er også mye mer datajournalistikk, bruk av metoder for å beskytte kilder og seg selv, samt tung satsing på sikkerhet - også fysisk sikring av journalister.

 

Masse data

Programmet er nesten klart, om enn ikke presentert fullt ut på nettsidene. Det vil bli rundt 160 seminarer og workshops. En tredjedel av disse er datajournalistikk i en eller annen form. De øvrige omfatter journalistiske metoder, grenseoverskridende samarbeid og en rekke caser fra blant annet graving i Afrika og Midtøsten.

– Dette er det største, videste og beste datajournalistikk-kurstilbudet Norge har sett. Det har ikke vært så mange gode navn samlet tidligere.

– Det blir også et showroom der teknologibedrifter kommer og viser frem ting, både gratis og betalte tjenester. Vi skal ha en åpen researchklinikk der de beste researcherne vil gi journalister hjelp undersøkelsene deres. Det blir en datapub med fokuset på datasikkerhet, hvordan beskytte deg og kildene.

I tillegg trekker han frem en tjeneste der journalister med liknende interesser vil matches. Tjenesten er laget etter modell av sjekke-nettsteder og baserer seg på data deltakerne fyller inn. På underholdningssiden vil han friste med internasjonal utgave av 5080 Nyhetskanalen.

– På Lillehammer blir det “compact games”. En sosial arena som er sjelden på slike globale konferanser. Alt skjer på ett hotell. Effekten av at folk får så mye tid sammen tror vi man vil se i månedene og årene fremover. Det blir garantert samarbeidsprosjekter etter dette.

 

 

Powered by Labrador CMS