Lorvik er på sin første tariffkonferanse. Tillitsvalgte fra aviser i Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene møtes på Hell, et steinkast fra Værnes flyplass, 15. og 16. mars. Nå lades våpnene foran årets lønns- og tarifforhandlinger.
Norsk Journalistlag har samlet sine tropper over hele landet de siste ukene. Åtte tariffkonferanser er gjennomført for medlemmer i redaksjoner tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening (MBL), med i alt 103 klubber representert. NRK-journalistene har hatt sin egen samling, og tirsdag denne uka var det toppmøte i NJs landsråd. Hovedtemaet alle steder: Ny statistikk viser at journalistene har hatt en betydelig lavere lønnsvekst enn andre yrkesgrupper de siste ti årene (se tabell s.9). Etterslepet er spesielt stort i MBL-området. Tallene har hevet temperaturen i organisasjonen.
300.000
– Redaksjonsklubben har som kampsak at ingen som starter i journalistjobb hos oss skal tjene mindre enn 300.000 kroner, inkludert personlig tillegg. Men tilbakemeldingen er dessverre ikke positiv. Ledelsen sier at styret i bedriften setter grenser for hva de kan gi, sier en engasjert Lorvik.
Hun har fem måneders fartstid som leder av redaksjonsklubben, gjennomførte nylig NJs faglige grunnkurs og står også på som vararepresentant i styrene for Nord-Trøndelag Journalistlag og NJ i Polaris.
Henger etter
Det er sterke reaksjoner i NJ mot det organisasjonen kaller manglende lønnsvilje hos arbeidsgiverne. Minstelønnssystemet, som forutsetter at det meste av lønnstilleggene tas ut lokalt, har sviktet. Tillitsvalgte på alle nivåer i NJ vurderer nå hva som kan gjøres.
På tariffkonferansene, som ble gjennomført i perioden 4.–18. mars, ventilerte lokale klubbledere sin irritasjon over lønnsutviklingen. Samtidig fremmet de sine ønsker om forbedringer i Journalistavtalen, som også er tema i årets hovedoppgjør.
Millionoverskudd
De 12 klubblederne som er samlet på Hell går gjennom lønnsstatistikken for sine respektive bedrifter. Lorvik blir enda sintere når hun har studert kollegenes lønnsnivå. Journalistene i Lotto-kommunen er slett ikke på vinnersiden.
– Vi ligger lavest av dem som deltar her, når man tar hensyn til ansiennitet. Det er flaut at en avis med så god økonomi som Innherreds Folkeblad Verdalingen ikke betaler journalistene sine bedre. Jeg forstår det rett og slett ikke, sier hun oppgitt.
Verdalingen ligger lønnsmessig i bunnsjiktet blant norske aviser, med en gjennomsnittlig årslønn for journalistene på 339.650 kroner. Avisen, som eies av Adresseavisen/Polaris Media, har 20 millioner kroner på bok. Årsresultatene lå oppunder tre millioner kroner de siste årene før finanskrisen rammet, med driftsmarginer på mellom 10 og 15 prosent. Også i 2009 klarte Verdalingen millionoverskudd.
Føringer?
På tariffkonferansen i Tromsø avdekkes det at absolutt alle A-pressens aviser i Nord-Norge endte med lønnsdiktat og null i lokalt lønnstillegg i 2009.
– Det er nesten så en hører føringene fra konsernet runge ut over det ganske land, var Facebook-kommentaren fra klubbleder Marit Ulrichsen i Rana Blad. Hun er medlem av NJs sentrale forhandlingsutvalg.
Mistanken om føringer fra konsernene har ført til økende frustrasjon i NJ-klubbene. NJ-leder Elin Floberghagen sier at organisasjonen nå forsøker å belyse i hvilken grad mediekonsernene styrer de lokale lønnsforhandlingene.
I 2004 ble NJ og MBL enige om en ny bestemmelse i Journalistavtalen. Den innebærer at lokale forhandlinger kan bringes inn for de sentrale partene, dersom det ikke er ført reelle forhandlinger eller vist forhandlingsvilje. Hensikten er å legge ekstra press på partene og å heve terskelen for lønnsdiktat.
– Vi har prøvd å forbedre forhandlingssystemet, slik at klubbene skal ha flere virkemidler lokalt. Men ordningen med sentral bistand løser ikke det store problemet, at mediebedriftene ikke lønner etter evne. Dermed sakker journalistene akterut over tid, sier Floberghagen.
Etter evne
– Men er det sikkert at vi ville hatt like mange mediebedrifter, hvis de hadde gitt etter og innfridd NJs krav om større lønnstillegg?
– Ja, det er jeg sikker på. Bedriftene skal gi etter evne. Vi retter ikke skytset mot dem som ikke har økonomi til å yte lønn. Vi retter det mot dem som har lønnsevne, men ikke vilje.
På tariffkonferansene fortalte tillitsvalgte om pene overskudd i sine bedrifter i kriseåret 2009. Tøffe kostnadskutt sikret pluss på driften de fleste steder, noe som bekreftes av mediebedriftenes ferske regnskapstall. Med vesentlig lavere kostnader er det også gode utsikter for 2010.
A-pressen reduserte kostnadene med 520 millioner kroner i 2009, fjernet 387 årsverk og kom ut med et driftsoverskudd på 184 millioner. Lokalavisene i konsernet opplevde samlet sett sitt beste halvår noensinne, fra juli til nyttår.
Dette preger også de tillitsvalgte fra A-pressen på Hell.
Fruktløs
– Vi har ikke sett snev av finanskrisen hos oss. Annonseomsetningen økte i 2009, sier Reidun Røe fra Arbeidets Rett. De ansatte måtte likevel tåle nulloppgjør i fjor.
– Kuttprosessen har jo kostet oss noe, blant annet gratis frukt i kantina, kommer det lakonisk fra NJ-klubbleder i Tidens Krav, Eric Brekstad Utheia. Han forteller at avisen sparte inn over hele linjen i fjor og endte med et overskudd på åtte millioner kroner.
– A-pressen ropte ulv. Men det kom ingen, lyder det fra klubbleder Jan Erik Sundøy i Stjørdalens Blad. Også hans avis gikk med et solid overskudd i 2009.
– Vi ville normalt ha fått et betydelig lønnstillegg med et slik resultat, legger Sundøy til.
Ikke bare klubblederne fra A-pressen kan fortelle om gode resultater i fjor. Det samme gjelder Trønder-Avisa, Sunnmørsposten og datteravisen Vikebladet Vestposten, Sør-Trøndelag, Verdalingen og Fosna-Folket. Unntaket i Midt-Norge er Adresseavisen, som endte med et underskudd på 27,6 millioner kroner, inkludert kostnader knyttet til nedbemanning. I redaksjonen forsvant totalt om lag 50 årsverk i fjor, ifølge de tillitsvalgte.
Sabelrasling
Mandag 22. mars møttes NJs sentrale forhandlingsutvalg for å oppsummere tariffkonferansene. Da startet arbeidet med å utforme de endelige kravene som skal overleveres til MBL. NJs ledelse rasler med sablene mot selve forhandlingssystemet. Andre vil ty til tyngre våpen. Dan Hagen, leder av redaksjonsklubben i Telemarksavisa og styremedlem i Arbeiderbevegelsens Presseforbund, slår an tonen på tariffkonferansen i Kristiansand 10. mars:
– Bedriftene har etter alle solemerker misbrukt styringsretten sin. Jeg tror ikke rasling er nok, kanonene må opp på dekk. Vi har blitt trikset med i en årrekke.
Også Lorvik er kamplysten, men innser at dagens forhandlingssystem ikke gir særlig påvirkningskraft lokalt til å presse tilbakeholdne eiere og ledere.
– Alle journalistene hos oss har lav fastlønn. Det fører til at Verdalingen fungerer som en startgrop for journalister. Vi er helt avhengig av ekstrainntekter i form av overtid, turnus og helgevakter. På en helgevakt kan vi gjøre 2.500 til 3.000 kroner, forteller hun.
Kommer og går
Kun 16 av de 138 MBL-bedriftene i NJs lønnsstatistikk hadde lavere snittlønn for journalistene enn Verdalingen i 2008. Redaktør Tor Ole Ree ønsker ikke å kommentere det lave lønnsnivået. På spørsmål om han oppfatter at det går ut over kontinuiteten i redaksjonen, svarer han:
– Journalister kommer og går i mindre aviser. Slik er det også hos oss, uten at jeg opplever det som noe stort problem.
Lederlønningen i Verdalingen har vist pen vekst de siste årene. Fra 2004 til 2008 økte den fra 468.000 til 599.000 kroner, eller 28 prosent. I 2008 ble det nedgang i gjennomsnittslønna for journalistene, fra 352.294 til 339.650 kroner, som følge av redusert snittansiennitet i redaksjonen.
– Lederlønnen i Innherreds Folkeblad er nok heller ikke så høy sammenlignet med dem det er naturlig å sammenligne seg med. Men det er et godt sprik mellom den og journalistlønningene, poengterer klubblederen.
Nulloppgjør
Rapportene om lokale nulloppgjør i 2009 var en gjenganger på NJs tariffkonferanser. Mange redaksjonsklubber har derfor større forhåpninger til årets sentrale forhandlinger. Det har ikke Lorvik og hennes medlemmer, for i Verdalingen er oppgjøret allerede i havn. Eventuelle sentrale tillegg som gis i vår er bakt inn i den lokale rammen på 4.750 kroner. Redaksjonsklubben trengte bistand fra NJ sentralt før den endelige løsningen ble lirket på plass i januar.
De fleste NJ-klubbene gjennomfører lokale forhandlinger i etterkant av det sentrale NJ/MBL-oppgjøret. Forventningene til årets oppgjør er ikke blitt mindre som følge av NJs ferske analyse av lønnsutviklingen og bedriftenes forbedrede økonomi.
Ikke nye kutt
Rapportene på tariffkonferansen på Hell tyder på at inngangen på 2010 er brukbar for de fleste av avisene, Adressa inkludert. Det foreligger ikke nye kuttplaner i år. Sunnmørsposten og andre aviser i regioner med mye maritim industri opplever imidlertid et skår i gleden. Denne delen av næringslivet er på full fart inn i en periode med tomme ordrebøker, noe som åpenbart vil påvirke de lokale annonsemarkedene.
Også andre større aviser i Norge står fortsatt overfor økonomisk usikkerhet.
