Tapte priskrigen mot frilanserne

Nye aktører og mellomledd har etablert seg i mediebransjen, kunne Journalisten melde torsdag. Bakgrunnen for nyheten er en masteroppgave ved NHH i Bergen. I studien kartlegges de nye aktørene som fungerer som kontaktpunkt mellom mediehus og frilansere. Det kommer også frem at det er økt etterspørsel etter eksterne bidragsytere, særlig fra mediehusene som produserer magasinstoff.

Én av aktørene som omtales i studien er Cloud Media. De har imidlertid nå sluttet å lage redaksjonelt innhold. 

 – Vi drev med både innholdsmarkedsføring og redaksjonelt arbeid. Men det er ingen penger i journalistikk på den måten vi har drevet med det. Så vi har tatt en beslutning om at vi kun skal jobbe med digitalt innhold for merkevarer og organisasjoner. Så vi har sluttet å levere redaksjonelt innhold, noe vi tidligere gjorde mye av, sier styreleder og partner i Cloud Media, Ragnar Bø. 

Omskolert

I 2015 ble det kjent at Cloud leverte både innholdsreklame og journalistikk til store medier som VG og A-magasinet, noe som bidro til debatt om integritetsutfordringen mellom journalistikk og betalt innhold. Tidligere VG-journalist og partner Lucas H. Weldeghebriel i Cloud Media Service rykket da ut og bedyret at selskapet skulle ha vanntette skott. 

Men nå er hele satsingen på «Cloud Story» satt i bero. De tolv medarbeiderne er «omskolert» og har nå fått jobb som innholdsmarkedsførere.

– Vi har ikke funnet noen som ønsker å betale for redaksjonell journalistikk slik at vi har råd til lønn. Så vi har valgt å sette dette i bero. Det er egentlig litt trist, sier styreleder Ragnar Bø.  

I tillegg til fast ansatte hadde de tilknytning til en rekke frilansere som nå har måttet finne andre oppdragsgivere eller gå over til den kommersielle siden. 

– Vi hadde vanntette skott. 

Bø opplever imidlertid at det er stort behov for redaksjonelt innhold, noe flere aktører som Egmont og Aller bekrefter i den omtalte masteroppgaven fra NHH.

Problemet er at redaksjonene ikke vil betale og Cloud Story tapte rett og slett priskampen mot frilansere som tok dårligere mindre betalt.  Det er klart at frilansere som jobber hjemmefra har en mindre kostnadsbase enn selskaper som oss.

– Hvis du skal skrive om en syrisk familie som bor på Hamar så får du kanskje 3.000 kroner. Så skal du dra og møte dem, ta et par bilder eller video, reise hjem og renskrive. Da er det ikke mye å gå på kommersielt. Du må være gift med en rik advokat for å holde på med dette. 

Han forteller at de på et tidspunkt hadde forhåpninger om at redaksjonene kanskje ville outsource deler av virksomheten, på samme måte som at underleverandører i dag leverer på store TV-flater. 

 – Vi kunne produsert hele magasiner. Men sål lenge det dreier seg om enkeltartikler så konkurrerre selskaper som oss med lavtlønnede rimeligere frilansere. Den kampen taper vi.