– Jeg driver med melodramatisk journalistikk

Snaut to dager etter at Anne Aasheim trakk seg som redaktør i Dagbladet fordi leserne ikke kjøper kultur- og debattaviser, var Magasinet på gata med en ni siders artikkel og 28.500 tegn om Jan Erik Fosshaug, som døde ensom i Oslo 5. oktober i fjor.

Løpeild

Det tok ikke lang tid før de første brukte Twitter til å fortelle om en stor leseopplevelse. Noen gikk ens ærend i butikken for å kjøpe avisa med Bernt Jakob Oksnes’ artikkel. De husket kanskje journalistens navn fra en annen navngjeten reportasje, den gang i Dagbladets Sportsmagasin.

Den usynlige, heter helgens featureartikkel om jakten på Fosshaugs bakgrunn og livshistorie.

– Ideen oppsto med en fin artikkel om kommunale begravelser i Aftenposten for halvannet år siden, forteller Oksnes. Så jeg lette etter et poetisk dødsfall, om det går an å si det. Jeg fant et som også inneholdt et mysterium. Det er nok noe av forklaringen på responsen.

Skryt

– Det er jo sentimental, melodramatisk journalistikk jeg driver med i Magasinet. Utfordringen er ikke å tråkke helt over.

Magasinets fast ansatte reporter forteller at det kom hundre e-poster etter at lørdagsbilaget forelå. Da artikkelen ble nettpublisert tirsdag, føk det inn en mail i minuttet de første timene. Dagbladet.no inviterte til nettmøte, og 160 hadde sendt inn spørsmål før det startet. Underveis passerte tallet 600.

Ved siden av en voldsom leserrespons, fikk Oksnes også mye skryt fra kolleger i andre medier. Dagbladet.no gjenga ros fra Levi Henriksen, fra Jon Magnus i VG, programleder Marte Stokstad, Aftenpostens Einar Holtet og blogger Pål Hivand. Vetle Lid Larsen, Helene Uri var blant 50 skrivende som meldte seg etter nettpubliseringen. Oksnes er rørt.

– Hva tror du traff så voldsomt?

– Jeg tror det er litt sånn vi drømmer om at journalistikken vår skal være, men som den sjelden blir. Kanskje sammen med en slags sympati for Dagbladet nå.

Etterforsket

Reporteren tok 550 telefoner og brukte til sammen tre og en halv måned på å avdekke Fosshaugs historie, med annen jobbing innimellom. Først kjente ingen den døde 63-åringen. Da artikkelen var ferdig før jul, hadde Oksnes funnet Bernt Hagen, nabo og kanskje eneste venn av den mentalt tilbakestående mannen. Og halvsøsteren på 76, som ikke hadde krefter til å støtte ham.

– Du får kritikk for å krenke privatlivets fred?

– Jeg har jo stilt meg spørsmålet mange ganger underveis. Det er vanskelig å vurdere de dødes ære. Men jeg spurte vennen Bernt Hagen, som trodde Fosshaug ville likt at vi skrev om ham.

Oksnes legger til at reportasjen jo også rommer en slags samfunnsdiagnose, belyser ensomhet og forsømmelser mot en utviklingshemmet. Per Frost, med nicket @bengtassen, var blant dem som dryppet malurt på Twitter.

Han innrømmer at halvsøsteren i noen leseres øyne sikkert kommer dårlig fra fortellingen. Oksnes sier de to fikk et tillitsforhold, men at han samtidig har lagt vekt på ikke å utnytte det.

– Jeg forsøkte å forklare henne hvordan det kunne virke. Men ingen kunne spå dette gjennomslaget.

Oksnes har ikke snakket med halvsøsteren i etterkant.

Rekordtall

Magasinredaktør Jane Throndsen er ennå ikke landet helt:

– Jeg har aldri vært borti sterkere leserrespons. Dette viser vel at også Dagbladet satser tid og ressurser på de gode sakene.

I dag passerte reportasjens lesetall ifølge vaktsjef Eugene Brandal Laran 311.000 på nett, der den ble publisert tirsdag.

Avisa finner ifølge leserundersøkelser rundt 890.000 øyepar hver lørdag. Hvor mange av dem som har lest «Den usynlige» vet ingen, men summen av lesning på glanspapir og nett må plassere nær toppen hvis noen skulle liste gjennomslaget for norsk featurejournalistikk.

Savnet

Førstelektor i journalistikk Steen Steensen ved Høgskolen i Oslo bemerker at han kjenner Oksnes, før han antar at denne typen historier treffer en streng i de fleste.

– Ideen er jo ikke original. Men den er godt skrevet og løst. Nøktern og ikke for melodramatisk.

– Begeistringen er likevel påfallende. Den viser antakelig hvor lenge det går mellom godt researcha featureprosjekter i helgemagasinene. Vi så mer av det før, men ressursene er færre. Det er kanskje derfor den slår an så voldsomt.

Steensen mener Oksnes’ samfunnskritiske siktemål og den respekt og verdighet han behandler Fosshaug med, forsvarer nærgåenheten.