Heia Firdaposten!

Så er de offisielle lesertallene lagt fram igjen, og hovedtendensen er den samme i år som i fjor: Papiravisene faller som steiner, mens nettstedene fosser fram. Unntaket er lokalavisene, som holder seg forbausende stabile i den knallharde krigen om oppmerksomheten.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er blant avisnerdene som kaster meg over alle nye avistall, enten det er avisenes egne opplagstall, eller som nå: lesertallene fra Forbruker & Media-undersøkelsen til TNS Gallup.

Særlig er gamle arbeidsplasser interessante, og siden jeg i en periode på 90-tallet var avisredaktør i Florø, sjekker jeg selvfølgelig alltid hvordan det står til med gamle gode Firdaposten. Og hva ser jeg i år igjen? Jo da, Firdaposten hadde 21000 stabile lesere i år, som de hadde det i fjor. Og året før der igjen.

Dette er nemlig noe av det mest påfallende med lesertallene: I likhet med nisjeaviser som Klassekampen og Vårt Land klarer lokalavisene seg utmerket i konkurransen mot nettet.

Noen av lokalavisene går til og med fram.  Miniavisa Rakkestad Avis, for eksempel, økte fra 6000 til 7000 daglige lesere i fjor. Det samme gjorde Vennesla Tidende. Sande Avis gikk fra 5000 til 6000, mens den uoffisielle rekorden går til Søgne og Songdalen Budstikke, som økte fra 8000 til hele 10 000 lesere.

Mange av disse avisene har du aldri hørt om. Men det har de som bor der! For hvor skulle for eksempel florøværingene ellers få vite at Madcon har vært i Bremanger, at  “Florø-Simon” nå har blitt asylsøker i Sverige, eller om Kakebua plutselig skal åpnes igjen?

Antakelig har du ikke hørt om aviskrigen i Buskerud heller. Selv om den har gitt nærmest elleville tilstander: Her har nemlig Eiker Avis – Egeren  gått fram fra 18000 til 19000 daglige lesere. Samtidig som Eiker Bladet har bykset fram fra 13000 til  hele 15000!

Hvorfor er dette så forbausende? Jo, fordi kontrasten til storavisene er så slående. Verst er tilstanden for VGs papirutgave, som ramler fra 952 000 daglige lesere til 830 000. Det er over 120 000 frafalne det!

Men sannelig er det ille for mine gamle kolleger i Dagbladet også. De har mistet 63 000 daglige lesere, mens Aftenposten har mistet 46 000. Verst er det i helgene, der både lørdagsavisene og søndagsavisene er blant de store taperne.

Ikke så rart de har dype bekymringsfurer i pannen, både Torry Pedersen i VG, Lars Helle i Dagbladet og Hilde Haugsgjerd i Aftenposten. Slik som også redaktørene i de store regionavisene har det.

Selvsagt vil de alle sammen være raske til å påpeke at nettstedene deres øker som bare det, og at både VG og Dagbladet – om du legger sammen papir og nett –  i dag har flere daglige lesere enn de noen gang har hatt.

Problemet er bare at de ikke tjener penger på dem ennå. I alle fall ikke noe som monner.

Hvordan går det så med TV 2 og de andre tv-kanalene? Tja, her er kanskje også en slags overraskelse. For mens nettet nå er kommet opp i en daglig oppslutning på 78 prosent, ligger det gamle fargefjernsynet fortsatt forbausende stabilt med over 80 prosent – som det har gjort siden begynnelsen av 90-tallet. Forbausende, særlig tatt i betraktning alle nettpredikantene som i over ti år har spådd tv-mediets snarlige undergang.

Men som det er sagt av en vittig sjel; internettet er nok kommet for å bli. Og hvordan klarer Firdaposten seg der?  Utmerket, viser det seg, for her har lokalavisene virkelig knekt en slags kode: For mens det er klare begrensninger for hvor mange lokale helter redaktøren kan få plass til i papiravisa, kan han boltre seg fritt på nettet og pøse på med hele 63 (!) flotte fargefoto av store og små på kystkulturstevnet i Kalvåg.

Bedre lokalstoff finnes ikke.

(Erik Stephansen er kommunikasjonsrådgiver i Burson-Marsteller.)