Generalsekretær Jan Egeland i Norsk flyktningehjelp. Foto: Helge Øgrim
Generalsekretær Jan Egeland i Norsk flyktningehjelp. Foto: Helge Øgrim

– Journalistikken har svingt fra heiagjeng for oss til enighet med makta

Rapport om medienes dekning av flyktningekrisen lansert i dag.

Published Updated

Mediene får noe av skylden for negative holdninger til flyktninger og migranter i en studie Ethical journalism network presenterte i Norge torsdag. Rapporten tar for seg journalistikken rundt flyktningekrisen i 14 land fra Storbritannia til Kina.

Generalsekretær Jan Egeland i Norsk flyktningehjelp har skrevet forordet og var til stede da rapporten “Moving stories” ble lagt fram av NJs leder Thomas Spence. Flyktningehjelpen bistår rundt en million syriske flyktninger i nærområdet.

– Mediene ble på en måte som en heiagjeng for oss, sier Egeland om stemningen som hersket i norske medier i sommer, særlig etter at den syriske gutten Aylan druknet i Tyrkia.

Han mener både myndigheter og medier var veldig sent ute med å skjønne hvor stor flyktningekrisen var og hvor mange som ville forsøke å komme seg til Europa. Men etter en kort periode med dels ukritisk og velvillig dekning, snudde det på nytt da politikerne snudde og opinionen ble mer negativ.

På presentasjonen sa Egeland at da Sylvi Listhaug fikk kontornøkler som ny statsråd for innvandring og integrering i går, hadde journalistene ingen kritiske sprøsmål til hennes løfter om innstramming.

– De har snudd med stemningen, bemerket han. 

– Plutselig bestemte mediene seg for å være helt enige med makta, altså myndighetene, at 30.000 flyktninger er altfor mange.

Egeland gikk også i rette med koblingen mellom flyktningestrøm og terror. Han mener problemet med infiltrasjon er mikroskopisk og viser til at sånne bekymringer også gjorde seg gjeldende da 50.000 nordmenn rømte til Sverige under krigen:

– Også i Sverige var det noen som spurte hvorfor sterke menn og familiefedre forlot Norge i stedet for å slåss. Det ble en sak i Sverige om det var infiltratører fra nazistene og kommunistene blant flyktningene. Det var en like aktiv problemstilling som den som nå bygger seg opp rundt mulige terrorister.