Det er Ragnhild Kr. Olsen, Guri Hjeltnes og Jo Bech-Karlsen (bildet) fra BI som sammen med Tord Selmer-Nedrelid fra IJ står bak rapporten. Foto: Birgit Dannenberg

Dette gjorde finanskrisen med mediehusene

Flerkanalstrategien ute, nå satses det på to områder.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

For tredje gang har BI og IJ sammen laget Mediehusrapporten. Flere av de ti aktørene forteller at de har endret sin strategi. De har lagt ned satsingen på lokal-TV, og satt radio på pause.

Nå hegnes det om papiravisen og satses videre på nett.

Prioriteringer

– De fleste prioriterer nå kanalene som har potensial for inntjening klarere enn før. For de fleste betyr det papiravisen og nettet. Kanaler uten slikt potensial nedprioriteres, som TV og radio. Det er ikke bare de økonomiske rammevilkårene som ligger bak denne utviklingen, skriver forskerne i rapporten.

Det er Ragnhild Kr. Olsen, Guri Hjeltnes og Jo Bech-Karlsen fra BI som sammen med Tord Selmer-Nedrelid fra IJ står bak rapporten.

Du finner hele rapporten her.

Rapporten forteller om en bransje i angst, hvor oppsigelser nå innarbeides i strategien for å redusere kostnadene. Forskerne påpeker at majoriteten av dem som ville gå frivillig, har gjort det. Det er ikke lenger penger til sluttpakker i flere av bedriftene.

Opprydning

Flere av mediehusene som er med i rapporten (se faktaboks) mener samtidig at kuttene ikke nødvendigvis er negative. Agderposten og Stavanger Aftenblad svarer at det er bra med en opprydning. Men samtidig er også disse representantene bekymret for utviklingen.

– Jeg er usikker på om mindre mediehus er i stand til å levere gode medieprodukter i alle kanaler. Med begrensede ressurser er vi nødt til å prioritere, sier nyhetsredaktør Peer L. Andreassen i Agderposten.

Innovasjon

Noen mediehus har satt utviklingsarbeidet på vent. Mens andre, som Adressa og Drammens Tidende, satser på å innovere seg ut av problemene. Rapporten viser blant annet til utvikling av hyperlokale medier.

I Adressa har man utvidet sidetallet på den lokale seksjonen, og samtidig laget hyperlokale nettsider for bydelene i Trondheim.

I Avisa Nordland og Bergens Tidende rapporterer man at nettjournalistene nå er mer ute i felten, mens papirjournalistene mer jobber i redaksjonen med kildearbeid og oppfølging.

Tøft

Ifølge rapporten tror de fleste ledere og tillitsvalgte at bransjen på langt nær er ferdig med kuttene. Veldig få ønsker å spå om fremtiden, men de fleste regner med at det kommer nye kuttrunder i 2010.

– 2010 vil bli det tøffeste året i norsk mediebransje noensinne sier Dagbladets Anne Aasheim.

Et nytt problem i krisen er at mediekonsernene er i en så presset situasjon at de kan tilby mindre støtte til sine bedrifter. Rapporten spør også hvor bra det er dersom konsernet tapper overskuddsbedriftene for mye.

Har kuttet

NRKs nyhetsavdeling er ny i studien. Der har nyhetsredaktør Jon Gelius brukt det siste året til å kutte aktivitetsnivået med 25 millioner kroner. For hele NRK er det 200 færre ansatte enn for et år siden.

Dette mener Gelius har gitt handlingsrom til å satse i en tid der andre må spare.

– Vi har trygge rammer med lisensen, har et stort hus som har brukt for mye, og med en hestekur er vi klar for innsats. Jeg tror ikke folk i Nyhetsavdelingen i NRK har reist så mye noen gang som de har gjort i 2009, sier Gelius til forskerne.

 

Powered by Labrador CMS