Foto: Jason, Creative Commons

Nei, kjære kolleger, det er ikke noe som heter barnepornografi. Det er overgrep, for faen!

Kommentar: Små barn tvinges til seksuelle handlinger og pressen kaller det for barnepornografi. Hvor pokker gikk vi feil?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Så seint som fredag i forrige uke publiserer fire medier artikler med ordet barnepornografi. Så langt i år har norske medier brukt ordet i 309 artikler. I fjor var tallet oppe i nesten 500 treff. Disse tallene viser ikke helheten. De er hentet fra søk i A-tekst og inkluderer derfor ikke alle redaksjonelle medier i Norge. 

Hvorfor velger journalistene og deskene å bruke dette ordet. Det er et falsum. Det er en løgn. Det er kvalmende. 

Dette er ikke et innlegg om pornografi. Det handler ikke en gang om pornografi. Dette handler om å kalle en spade for en spade. De disse kriminelle har av bilder og filmer av barn som utsettes for overgrep. Bilder som for de aller fleste av oss er frastøtende og får det til å gjøre vondt i oss er nettopp det, overgrep. Det er overgrepsmateriale. 

Barna det er snakk om har vært utsatt for noe de ikke kan motsette seg. Verken fysisk eller verbalt. Noen av barna er så små at de ikke en gang har språk. Så hva er det vi tenker når vi bruker ordet barnepornografi? 

Dersom dere skulle være i tvil: Her er hvordan Kripos forholder seg til materialet: «Politiet anser ikke overgrepsbilder som pornografi. Betegnelser som overgrepsbilder, dokumenterte seksuelle overgrep eller overgrepsmateriale illustrerer bedre at det dreier seg om straffbare handlinger.» 

Det forstemmende med dette er at ifølge A-tekst-søket er det NTB blant redaksjonene som bruker ordet oftest. Her ligger nok noe av forklaringen til de høye treffene. Flere av treffene stammer nok fra gjengivelse av deres artikler. Det gir likevel ikke redaksjonene som publiserer NTBs innhold fripass. 

I løpet av min tid i Journalisten har jeg intervjuet journalister som har dekket rettssaker hvor voksne har utsatt barn for seksuelle overgrep. De har gjenfortalt noen av tingene som ble lagt fram i retten, men som de ikke kunne publisere på nett. Disse tingene nekter å forlate hjernebarken. De har etset seg fast. Tenk hvilke konsekvenser det har for barna. 

Da politiet i Hordaland avdekket Dark room, fikk vi høre om en mann som hadde lagt ut sin samboers ufødte barn på auksjon. Vinneren fikk voldta spedbarnet først. Så om en av personene i dette rommet hadde tatt bilder og disse hadde funnet vei til turnlegen Bergens Tidende og VG omtaler sist fredag, så ville det vært barneporno? 

Bedre er det ikke i Østlendingen når de samme dag omtaler 45-åring som er dømt for å ha grov barnepornografi. Hva mener dere der oppe på Elverum? Er det noe som er mindre grov barnepornografi? 

Hamar Arbeiderblad omtaler samme saken. Der står følgende i ingressen: « … 1468 bilder og 391 videoer med innhold som seksualiserer barn.» Seksualitet og barn har vel ikke noe med hverandre å gjøre i dette tilfellet. Barna utsettes for overgrep. Det er ingenting formildende ved dette. 

Ok. Jeg er småbarnsfar. Det slås hardere på følelsesstrengene etter barna kom enn før. Selvfølgelig. Men man må da vel ikke være forelder for å se at begrepsbruken er på jordet. 

Skjerp dere. Slutt å kalle et eple for en pære. Det er ikke noe som heter barnepornografi. Det heter bildemateriale som viser overgrep av barn. Alle er de grove. 

Powered by Labrador CMS