Mediebransjen har klart å redusere omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet betraktelig på de fem årene som har gått siden metoo-kampanjen.
Mediebransjen har klart å redusere omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet betraktelig på de fem årene som har gått siden metoo-kampanjen.

DEBATT:

Medienes oppgjør med metoo gir resultat

Antall journalister som opplever seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet, er kraftig redusert.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Tiltakene som redaksjonene har gjennomført sammen med NJs tillitsvalgte, har virket. Men arbeidet må fortsette – ett tilfelle er fortsatt ett for mye.

En fersk undersøkelse som Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført i samarbeid med Norsk Journalistlag (NJ), viser at andelen journalister som har opplevd seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet, er betydelig redusert siden metoo-bølgen traff oss i 2017.

Samtidig er det flere som varsler – og flere redaksjoner som har fått på plass varslingsrutiner for seksuell trakassering. Mediebransjen er altså godt i gang med å fjerne denne typen ukultur fra redaksjonene. Men det er et stykke arbeid igjen.

I undersøkelsen av bransjen i november 2017, svarte drøyt fire prosent av journalistene at de var blitt seksuelt trakassert på jobb siste halvår. En av fem hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet én eller flere ganger, uten at de nødvendigvis opplevde det som seksuell trakassering.

Vi kommer tilbake til denne grensedragningen.

Flere varsler

Fem år senere svarte under én prosent at de var blitt utsatt for seksuell trakassering siste halvår. Halvparten av disse hadde varslet arbeidsgiver, sammenliknet med 15 prosent i 2017.

Andelen som hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, var redusert fra 20 til 14 prosent. Av de som hadde opplevd et visst omfang av uønsket oppmerksomhet, som kommentarer om kropp, blikking, tafsing eller upassende «tilbud», hadde én tredel varslet arbeidsgiver om saken. Det er nær en tredobling siden 2017 (12 prosent).

Dette er oppløftende tall, ikke minst fordi varsling og offentlighet har en preventiv effekt på denne typen tabubelagt adferd.

Vi har altså kommet et stykke på vei siden metoo-kampanjen slo ned som tidenes øyeåpner. Bransjeorganisasjonene og mediebedriftene har lagt ned et omfattende holdningsskapende arbeid for å fjerne ukulturen som ble avdekket for fem år siden.

En del redaksjoner hadde en sjargong og omgangsform som erfarne kolleger hadde vent seg til, og som nyansatte fryktet for å ta et oppgjør med, blant annet fordi det kunne få konsekvenser for karrieren eller føre til at man havnet utenfor det gode selskap.

Hvem er mest utsatt?

Det massive oppgjøret med seksuell trakassering i samfunnet og i redaksjonene har altså ført til en bedring. Men når vi ser på denne typen grenseoverskridende atferd, og uten å ta hensyn til alvorlighetsgrad eller omfang, er det fortsatt en jobb å gjøre.

Tall fra den siste metoo-undersøkelsen.
Tall fra den siste metoo-undersøkelsen.

Som tabellen viser, er det fortsatt slik at et betydelig antall kvinner opplever dette på jobb. Vi ser også at de under 36 opplever mer enn de som er eldre, og det rammer midlertidig ansatte i større grad enn faste.

Både når vi splitter opp i alder og ansettelsesforhold, har kvinner ikke overraskende en vesentlig høyere skår enn menn.

Medlemmer som identifiserer seg med ulike minoritetsgrupper, er spesielt utsatt for seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Særlig de som tilhører seksuelle minoritetsgrupper (LHBTQ), er urfolk som samer, eller har sitt etniske opphav utenfor Europa, er utsatt for disse typene grenseoverskridende atferd.

Færre metoo-saker

Undersøkelsen viser også at andelen klassiske metoo-saker er redusert. Altså saker som kjennetegnes av at en leder eller annen autoritet utnytter det usynkrone maktforholdet til å oppnå seksuelle motytelser fra en medarbeider som for eksempel ønsker seg en videreføring av vikariatet.

Andelen saker der lederen var involvert, er redusert fra 20 til 13 prosent på de fem årene. Det er gledelig, ikke minst fordi 2017-undersøkelsen viser at det er disse sakene som har størst negative konsekvenser for den rammede, ofte i form av helsemessige utfordringer og at vedkommende søker sekk vekk fra redaksjonen.

Undersøkelsene vi har gjort, viser også at det svært sjelden er snakk om fysiske overgrep som voldtekt.

Et typisk scenario er at en veletablert journalist eller leder gir en ung kollega mer eller mindre subtile kommentarer om utseende og kropp. Den unge synes dette er drøyt, men velger å svare med et smil eller en artig kommentar av frykt for å bli opplevd som prippen og lite fleksibel.

Den erfarne kollegaen oppfatter dette som en aksept, og kanskje invitt til å gå videre i flørten og tilnærmelsene. Den unge føler seg da presset, og skammer seg over å ikke ha satt en tydelig stopper på et tidligere tidspunkt. Det hele blir veldig belastende og vanskelig å komme seg ut av.

Summen av mange opplevelser

Arbeidet for å sette en stopper for denne ukulturen viser at det er en del gjengangere blant gjerningspersonene. Ofte er dette voksne menn som ikke skjønner hvor grensen går, og som ikke blir satt på plass av kolleger og ledelse.

Undersøkelsene viser også at det i to av ti tilfeller er unge menn som rammes. Disse synes at det er spesielt vanskelig å ta et oppgjør med trakasseringen fordi det rammer selvfølelsen som mann å være et offer i en slik sak.

De fleste tåler en del av disse typene grenseoverskridende atferd før de føler seg seksuelt trakassert. Det er årsaken til at det er så stor forskjell mellom andelen som svarer at de er blitt seksuelt trakassert (1 prosent i 2022), og andelen som svarer at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet (14 prosent).

Som regel er det altså omfanget av denne uønskede oppmerksomheten som fører til at journalisten føler seg objektivisert og trakassert.

NJ slipper ikke taket

Mediebransjen har klart å redusere omfanget av seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet betraktelig på de fem årene som har gått siden metoo-kampanjen. Men vi har fortsatt et stykke å gå.

For NJ vil det fortsatt være en nullvisjon for alle former for trakassering. Våre arrangementer skal være trygge for alle, og det bør være en selvfølge at alle skal ha en trygg arbeidsplass gjennom alle livets faser. NJs bidrag er fortsatt å snakke om temaet på samlinger og i kursingen av tillitsvalgte.

Slik blir vi bedre i stand til å håndtere og bistå i sakene som fortsatt er der, og forhåpentligvis vil den positive trenden denne undersøkelsen viser, fortsette.

Det er viktig å huske at det fremdeles er journalister som får alvorlige helseproblemer som følge av pågående kolleger. Og fortsatt forlater unge talenter bransjen på grunn av seksuell trakassering. Ofte er dette unge kolleger uten lang erfaring og det sikkerhetsnettet som en fast ansettelse innebærer.

Ta godt vare på dem!

Du kan lese mer om de tidligere undersøkelsene i disse to artiklene fra 2020:

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Powered by Labrador CMS