- Mediekonsernene burde ha bygget opp krisefond

Frank Aarebrot er valgforsker og professor i sammenlignende politikk. Han er faglig ansvarlig for Medieundersøkelsen som offentliggjøres under Nordiske Mediedager i Bergen i mai hvert år. Tirsdag var han på Gardermoen for å holde foredrag på landsmøtet til Arbeiderbevegelsens Presseforbund (APF), om “Mangfoldet av lokale medier og betydningen for demokratiet”.

I kjent stil fra sine 200 minutters historieforelesninger på TV tok Aarebrot et sveip gjennom mediehistorien og fortalte om avisene som ektefødte barn av opplysningstiden. Tilbake i nåtiden benyttet han anledningen til å refse og gi råd til eiere og ledelse i de norske mediekonsernene.

- Eierne har vært altfor grådige til å ta ut profitten som utbytte i gode tider, istedenfor å bygge opp fond til bruk i nedgangstider, sa han blant annet.

Professorens budskap falt i god jord hos delegatene på landsmøtet til LO-forbundet.

Sparer seg til fant

Aarebrot etterlyste større mot og risikovilje hos Amedia, der de fleste av medlemmene i APF har sitt arbeid.

- Jeg føler at Amedia er i ferd med å spare seg til fant. De mangler en offensiv strategi, noe som blant annet innebærer at de ikke er til stede på Sørlandet.

Etter foredraget utdyper Aarebrot sine synspunkter overfor Journalisten.

- Nå er det panikk i konsernene og veldig liten vilje til å ta risiko ved å ta opp lån for å satse. Et tredje alternativ er å gå til snille onkler og be om milde gaver fra dem. Trond Mohn fra Bergen er en god kandidat. Det ville jo vært bedre om han ga penger til Amedia enn til fotballklubben Brann, mener Aarebrot.

Næringslivsmogulen, filantropen og sosialdemokraten Trond Mohn har gitt milliardbeløp i gaver til blant annet forskning og fotballklubbene Brann og Tromsø. Han har også brukt mange penger på å støtte Bergensavisen, som han eier 20 prosent av.

Aarebrot er oppgitt over hvor mye penger som er gått til medieeierne opp gjennom årene.

- Mediekonsernene har vært altfor opptatt av å gi utbytte til eierne sine. Logikken tilsier at de burde ha opprettet et krisefond for å satse på journalistisk kvalitet. Da hadde de hatt muligheten til å investere i krisetider og hatt større frihet til å finne ut hvordan de skal forbedre seg på kvalitet.

- Ta en risiko

Aarebrot mener historien bør ha lært oss at en økonomisk depresjon blir dypere og dypere desto mer man snakker om å spare.

- Dette skjedde i mellomkrigstiden, inntil man fikk Keynes og andre nobelprisvinnere i sosialøkonomi som gikk inn for å ta en risiko og satse. Hva med at Amedia tar en risiko ved å ansette 15 journalister for å grave i et år, eller satser på en ny avis på Sørlandet, lyder utfordringen fra professoren.

Han bringer sitt råd ned på lokalplanet.

- Amedia kunne gi Sandefjords Blad to nye gravejournalister, uten å gi Tønsbergs Blad det samme. Så kunne vi se hva som skjer, om det gir seg utslag. Da kunne man i tilfelle lære av forskjellen og opparbeide seg kunnskap om hvordan man kan tjene mer penger.

Aarebrot slo fast at han er minst bekymret for de minste lokalavisene.

- De er en del av folks identitet. Folk holder dem for å se om naboen har skjemt seg ut. Iallfall på Vestlandet.

Flere analyser

Her følger flere av Frank Aarebrots medieanalyser fra foredraget på APFs landsmøte.

Om betalt innhold:

- Innhold skal koste. Skal du først ha penger av folk, så må du sørge for at de glemmer at de betaler. Ingen tenker på alt man betaler i moms i året. Momsen bare er der. Det samme er tilfelle med brikker, da glemmer folk at de betaler bompenger. Å gjøre betalingen usynlig er ganske fiffig for å få penger ut av nettet. Ved å ha en nettleie, slik vi har for strøm, kunne en viss andel av nettselskapenes inntekter gå til mediene.

- Den gamle NRK-lisensen var usynlig, det var forhandlernes ansvar å få den inn i form av en apparatavgift. Det var smart av Willoch å gjøre om NRK-lisensen slik at folk selv betaler den. Da ble det plutselig diskusjoner om hvor mye penger NRK egentlig skal ha. NRK er god til å fortelle hva folk får igjen for pengene. Er journalister like gode til å fortelle hva nettet er uten dem?

Om å gi bort innhold gratis:

- Jeg tjener godt med penger på mine lærebøker. Jeg er ikke så dum som dere og gir bort unikt innhold gratis på nettet. Det er kanskje fordi jeg er bergenser. Vi lurte jo nordlendingene i 400 år.

- Man kjøper alt innholdet i en papiravis, både det man leser og det man ikke leser. Er det noen av dere som har lest en hel nettavis?

Om floraen av norske tidsskrifter:

- Jeg undrer meg over avisenes død. Jeg har aldri sett så mange papirmedier som i dag. Det har aldri vært utgitt flere tidsskrifter i Norge. De fyller en hel vegg hos Narvesen, alt fra MC-blader til magasiner om interiør og mote. Dette er et paradoks i en tid da aviser og tradisjonelle ukeblader er i ferd med å dø. Og disse bladene er jo svindyre. Det samme gjelder de dyre avisene, som Morgenbladet. De øker i opplag.