Ser ikke på tv, hører ikke radio og leser ikke aviser

Diamond fra Hersleb i Oslo beskriver medievanene sine.

Publisert Sist oppdatert

Diamond  Boayue (18) orienterer seg i verden via Facebook. Men hun bruker VG-appen om det skjer noe dramatisk.

– Når jeg hører ordet media, så tenker jeg på sosiale medier. Det er det ungdommen er opptatt av. Nyheter og aviser ser jeg ikke på. Jeg ser heller ikke på TV, men på nettbrett, telefon eller Facebook, sier Diamond  Boayue.

Boayue er født i Liberia og kom til Norge da hun var fem år. De første to årene bodde hun i Namsos, så flyttet hun med tanten til Oslo. Her gikk hun barneskolen og det meste av ungdomskolen på Ila skole på St.Hanshaugen. Nå går hun Helseservice VK2 på Hersleb videregående på Grønland. Til neste år blir hun helsesekretær.

I tillegg sitter hun i elevrådet på skolen og i ungdomsrådet for Bydel Gamle Oslo. Rådet fordeler 130.000 kroner til arrangementer og annet som skal komme ungdommen i bydelen til gode. En seier hun trekker frem er opprettelsen av ungdomsklubben som nå får halvannen etasje i ombygde Kolstadgata 1 på Tøyen. Ungdomsrådet arrangerer også en årlig ungdomskonferanse.

Ung mediedebatt

Boayue er med andre ord engasjert i lokalsamfunnet og i ungdomsarbeid. Hun er også en av flere ungdommer med innvandrerbakgrunn som vi vil bidra til mediedebatt.no, Journalistens debattnettsted Mediedebatt.no for egne og eksterne kommentarer rundt norske mediers innhold, etikk og framtid.

Mediedebatt.no: Rydd kommentarfeltene for hijabkritikk

Vi spurte Boayue om hvilke medier hun bruker og hvordan.

– Hva er ditt forhold til medier?

– Jeg har VG-appen, og så følger jeg VG, NRK og Aftenposten på Facebook, siden de der skriver kort for at man skal slippe å gå inn på nettsiden og se. Eller de gjør det jo ikke for at man skal slippe å gå inn dit, men jeg tenker at jeg får lest det jeg trenger der på Facebook.

– Når jeg tenker på nyheter tenker jeg bare på negative ting. Naturkatastrofer, folk som dør, og bombeangrep her. Jeg blir bare deprimert av å se på det. Vi får ofte kun vite det negative som skjer, og ikke utviklingen videre. Og vi får sjelden vite hvordan vi kan hjelpe, utover å donere penger.

Mediene har hun fulgt etter å ha lest innlegg andre har delt, som hun synes har vært fengende. Eller i det minste har sakene hatt fengende eller ungdommelig tittel. For eksempel har det handlet om klesmerkepress, som er noe hun interesserer seg for.

– Hvorfor har du VG-appen?

Den lastet jeg ned da det var trussel om terrorangrep her i Norge. Da fulgte jeg skikkelig mye med på nyhetene og tenkte at jeg at jeg måtte ha den for å få med meg hva som skjer. Men nå er det ganske lenge siden jeg var inne på appen sist. Jeg har den bare på iPaden, og der ser jeg for det meste på serier.

 

Ser bare nett-tv

Mye av mediebruken hennes er da også serier. Men altså ikke på TV. Det går i Netflix, Viaplay, Youtube. Og så ser hun på NRK 3s nett-tv. I likhet med veldig mange andre følger hun Skam. På Youtube ser hun ofte dokumentarer, gjerne om mord og forfølgelse.

– Jeg orker ikke se på TV fordi jeg ikke orker å sitte på stua. Og alt du kan se på TV kan du jo se på nett.

– Egentlig er det litt rart at jeg ikke ser på TV. Men jeg liker å være på rommet mitt, ligge på senga med dyna over meg og se på serier. Jeg kan sitte der hele dagen, uten å bevege meg.

Hun gjorde det imidlertid da hun var yngre. Før hun fikk nettbrett og smarttelefon. Da gikk det i Disney Channel og en del NRK Super. Hun mener hun fikk smarttelefon ganske sent, så det var derfor hun så på TV så lenge som hun faktisk gjorde.

– Hvor lenge er det siden du bladde i en avis?

Det kan jeg ikke huske. Sist gang jeg rørte en avis var for å flytte den mens jeg ryddet på et sykehjem jeg hadde praksis. Jeg leser aldri aviser.

Forsidene på tabloidene i butikken ser hun heller ikke. Det er et blikk i kassen, og så er de glemt.

– Har du noen gang gått inn på forsiden til en nettavis, for eksempel Aftenposten.no?

Nei, det har jeg ikke.

Radio hører hun heller ikke på. Men i likhet med TV gjorde hun det da hun var yngre. Men da var det kun for å høre musikk. Tale på radio har hun aldri brydd seg om. Hun bruker heller ikke strømmetjenester som Spotify eller Tidal. Nå går det i musikkapper som Nettube og Itube.

– Du oppdaterer deg på Facebook. Søker du da etter noe selv eller leser du bare det vennene dine deler?

– Hvis jeg skal søke noe på Facebook så er det personer. Facebook er ellers så fullt av så mye nå. Det er mest videoer. Jeg synes forresten Facebook har blitt veldig kjedelig i det siste. Nesten alle appene jeg bruker har det. Det har blitt det samme om igjen og om igjen.

– Er det innholdet eller andre ting som gjør det kjedelig?

– Jeg liker ikke måten de oppdaterer Facebook på. Den er rar. Jeg synes Facbook burde sett ut som før. Jeg liker ikke at de hele tiden fornyer hva du kan gjøre der. Det er ikke så veldig mange som skriver innlegg lenger. Det står jo: Hva tenker du på? Men jeg skriver aldri sånne innlegg. Jeg skriver bare når det har vært noe stort som skjer.

– Jeg så for litt siden på Facebooken min fra 2009-2010. Det var så mye rart der at jeg måtte slette alt. Alle bilder, og alle innleggene. Det var flaut å se på. Jeg hadde skrevet «så fint vær det er». Det er helt teit å gjøre i dag.

Helst Facebook

På Snapchat hender det hun deler noe mer personlig. Det skyldes at innleggene forsvinner etter 24 timer, og hun har færre venner der. Terskelen er dermed lavere for å dele. Men selv der deler hun mindre enn hun gjorde tidligere. 

– Flere nyhetsmedier satser nå på SnapChat. Ville du vurdere å følge dem der?

– For moro skyld, kanskje. Men hvis jeg virkelig skulle følge med på hva som skjer så hadde jeg ikke gått til SnapChat for å sjekke. Jeg ville gått direkte til nettsiden, eller Facebook. Jeg får mye med meg på et kort avsnitt der.

Video før bilder før tekst

Det er for øvrig ikke likegyldig hvilket format en nyhetssak presenteres i. Jo mer tekst, jo mindre sannsynlig er det at hun vil åpne eller lese ferdig en sak.

- Hvis det var en artikkel, og det var en video ved siden av hverandre hadde jeg garantert sett på videoen først. Det gjør jeg alltid. Det er det samme med bilder. Jeg ser bildet først, og så ser jeg om jeg orker å lese teksten.

Hun opplever ellers at mediene i liten grad gir plass til det ungdommene mener og tenker. Rett nok finnes det blogger, men det er ikke det samme. Selv ser hun mest på bildeblogger, og Mamman til Michelle (nr. 1 på blogglisten denne uken red.anm).

Powered by Labrador CMS