Fatima Iqbal skriver på Mediedebatt. Foto: Aslaug Olette Klausen.
Fatima Iqbal skriver på Mediedebatt. Foto: Aslaug Olette Klausen.

Fatima: – VG er noe jeg alltid går tilbake til, men det kan jo også være fordi det er den jeg er mest vant til å se

Fatima Iqbal leser og kommenterer på krim-, flyktningkrise-, religion- og lokalstoff. Kilden er nettavisenes Facebooksider. Andre medier interesserer henne knapt.

Published   Updated

– Jeg synes det er vanskelig når jeg møter folk som har dårlig syn på islam eller hijab i kommentarfeltene. Det er nesten umulig å diskutere med dem, de er for det meste usaklige, sier Fatima Iqbal (18).

Hun går på Helseservice VK2 på Hersleb videregående på Grønland. Hun bor i nærområdet, sammen med mor, far og flere søsken. Foreldrene er fra Pakistan. På fritiden er hun engasjert i diskusjonsgruppe på skolen, og hun studerer daglig koranen over Skype med en kvinnelig lærer i Pakistan.

Iqbal er en av to elever fra skolen i Oslo indre Øst som skriver for Mediedebatt denne våren.

– Hva forbinder du med norske medier?

– Jeg tenker nettaviser; som VG og Aftenposten, og jeg tenker på sosiale medier. Jeg er ganske ofte på nett på mobilen, og da ser jeg ofte på nettavisene og leser artikler. Jeg liker sidene deres på Facebook. Er det noe jeg er veldig interessert i går jeg inn på Facebooksidene til nettavisene og leser der.

– Jeg hadde VG-appen før, men ikke nå lenger, fordi jeg følte jeg ikke brukte den. Jeg så artiklene på Facebook og gikk inn på VG derfra, men jeg så aldri på appen selv.

– Bruker du andre sosiale medier enn Facebook for å følge med på nyheter?

– Jeg bruker Twitter. Jeg følger politibrukeren (@Oslopolitietops, journ.anm) og ser når det kommer opp noe der, så går jeg inn på VG og ser hva det gjelder.

- Du sier at du går inn på det som interesserer deg. Hva interesserer deg?

– Det er veldig forskjellig. Hvis det er noe som skjer i Oslo, hvis det har vært en voldtekt eller noen som har blitt kidnappet. Jeg interesserte meg veldig for flyktningkrisen. Da var jeg mye jeg inne på  VG og leste der.

– Jeg liker VG best. Jeg er oftere der enn på Aftenposten. Når jeg er inne på hjemmesiden min på går jeg inn på VG-siden og leser saker der.

VG har alt

En av nyhetene hun la merke til dreide seg om kvinnen som ble skutt av politiet på Tøyen. Hun forteller at det er en typisk sak for henne å gå inn på. Det handler om noe i nærmiljøet i Oslo, og det er noen som er drept.

– Du nevner stadig VG. Hvorfor leser du akkurat dem?

– De skriver om alt. De skriver om alle saker du hører om. Du hører noe, og på VG kan du lese alt om det. Det er derfor jeg liker å gå inn på dem. VG er noe jeg alltid går tilbake til, men det kan jo også være fordi det er den jeg er mest vant til å se.

Les om venninen Diamond Boayues medievaner: Ikke tv, ikke radio, ikke aviser

Aktiv i kommentarfeltet

Hun kommenterer også selv flere av sakene hun leser i VG, men ikke i kommentarfeltet. Facebook er både hennes foretrukne lenkedeler og debattarena. Hjemmesidene til avisene går hun ikke inn på.

– Det er på Facebook jeg føler folk diskuterer. Ofte er det sånne unødvendige kommentarer der, og da vil jeg si fra, så jeg kommenterer.

Hun har ikke opplevd noen ubehageligheter i kommentarfeltene. Er det en sak hun har sterk mening om, synes hun det både er lett og nødvendig å uttale seg. Er det derimot en sak hvor meningen hennes ikke er så sterk, eller hun er usikker, lar hun være. Selv kaller hun det «å unngå at det blir kaos i kommentarfeltet».

– Er det noen saker du vegrer deg for å diskutere?

– Nei, ikke egentlig. Men etter terroren i Paris trakk jeg ut etter hvert. Det var mye diskusjon om hvorfor folk byttet profilbilde med flagg da, og hvorfor de ikke gjorde det når det var noen i Syria, Palestina eller Pakistan som ble rammet. Jeg mener at det sier noe om at det er viktigere når det skjer i Europa og var med på diskusjonen med et par innlegg, men sluttet, fordi det ble så mye kaos.

– Noen ganger skjønner man ikke hva den andre personen mener. Og da blir det større konflikter. Men jeg føler ofte at det er lettere å diskutere i kommentarfeltene enn ute i virkeligheten.

– Deler du også saker på din egen Facebook-profil?

– Noen ganger. Jeg pleier å dele saker som er islamrelatert, som nei til niqab-saker. Og så delte jeg en del under flyktningkrisen.

Diskuterer religion

Fatima er engasjert. Hun forstår ikke at noen i 2016 kan kalle hijab kvinneundertrykkende. Det har hun skrevet mer om i denne kommentaren på Mediedebatt: 

Rydd kommentarfeltene for mediekritikk

Hun synes også det er rart at niqab i det hele tatt diskuteres i mediene. For henne handler det hele om ytringsfrihet og retten til egne valg. Så dette er saker hun debatterer, både på egen side og hos andre.

Religion er også noe hun diskuterer mye utenfor nettet. For et år siden var hun med på å starte en diskusjonsgruppe ved skolen. De kaller seg «samfunnsgruppa». Der diskuteres ting som skjer rundt ungdommene i lokalmiljøet, litt politikk, men mest religion. Selvsagt har de også en aktiv Facebookgruppe i tillegg. Den er lukket, for den interne åpenhetens skyld.

– Religion er noe som interesserer alle. Ofte er det religioner som sammenliknes, og vi diskuterer de forskjellige retningene. De fleste av oss er muslimer, og så er det noen få ateister. Jeg har også mange kristne venner, og når vi snakker om religion føler jeg at vi er enige om de fleste tingene. Men det kommer selvsagt an på hva slags kristne det er. De jeg snakker mest med nå er ortodokse. Jeg er mer enig med dem enn de katolske.

– Det at vi snakker om religionen gjør at vi kommer nærmere hverandre. Det er ikke sånn at jeg lar være å snakke med noen på grunn av deres religion, men det er jo en stor del av identiteten. Jeg føler det er viktig å snakke om.

– Mange mener noe dårlig

– Hvordan opplever du at din religion blir fremstilt i mediene?

Jeg synes ikke at det er noen medier som er bedre enn andre. Jeg føler at det er så mange som mener noe dårlig om islam, i hvert fall i kommentarene. Det treffer deg som muslim. Du vet jo hva du mener, mens de andre definerer islam ut fra noen som gjorde noe feil og skjærer alle over én kam kam. Da blir jeg sur.

– Jeg føler at man sier muslimer er sånn. Men muslimer er hvordan hver enkelt er, hvordan hver enkelt velger å praktisere religionen. Det er jo noe som er riktig og galt, men som i kristendommen er det mange retninger innenfor islam, og alle praktiserer forskjellig.

– Hva kunne mediene gjøre for å motvirke dette?

– Mediene burde sette seg inn i, og skjønne, hele situasjonen. De må skjønne at det finnes forskjellige mennesker, og at mennesker velger å gjøre ting ulikt. Det er ikke sånn at alle muslimer er terrorister.

– Enn hva med flyktningkrisen, var du fornøyd med dekningen der?

Nei. De fortalte ikke det jeg trengte å vite. De fortalte ikke hvordan vi kunne hjelpe. Eller hva vi kunne gjøre. Jeg fant for eksempel flere lagre med klær. Det føler jeg norske medier kunne skrevet om. For det meste satt jeg hjemme og lurte, helt til jeg ble invitert av venninner.

– Men jeg føler at de også var positive. Og fortalte hvordan noen ble hjulpet, for flyktningene fikk jo den hjelpen de skulle. Men mediene kunne informert bedre.

Bare vloggere

Radio bruker hun ikke. PC bruker hun hovedsakelig til serier. Mens mobil er til å holde seg oppdatert, i all hovedsak via Facebook. Hun leser ikke blogger, men følger tett flere vloggere (videobloggere, red.anm.) på Youtube. Papiraviser leser hun på tannlegekontoret eller hos frisøren. Da er det snakk om Dagbladet, som velges fremfor ukeblader. Men avisen interesserer henne ikke. Hun beskriver det som: «Jeg leser den bare»

– Ser du på TV?

– Nei. Jeg blir kvalm. Det er så mye fælt som skjer. Jeg blir dårlig av å se nyheter på TV. På nett er det bare den saken jeg går inn på, da klarer jeg å se på. Men jeg klarer det ikke når det kommer alt på en gang som på TV.