Gateløp i Kairo

Etter noen dager i utlandet, kommer jeg hjem og leser Anders Sømme Hammers kommentar «Konfliktjournalistikk i krise».

Det Sømme Hammer påpeker om utenriksreporteres arbeidsforhold er et viktig innlegg i debatten om hvordan utenriksjournalistikken skal se ut i fremtiden. Og han skal også ha ros for mange gode og innsiktsfulle reportasjer fra vanskelige og farlige områder.

Men det er, i kommentarsjangeren som på de fleste andre av livets områder, forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet:

For når man har et selvbilde på størrelse med firehjulstrekkeren til en afghansk krigsherre, bør man i utgangspunktet trå varsomt.

Det er spesielt en påstand jeg reagerer på, og som ikke bør stå uimotsagt, den om «frilansere kontra fast ansatte» under opptøyene i Kairo i sommer.

Jeg siterer:

- Under uroen i Egypt i august var vi mange frilansere som løp rundt i gatene i Kairo, mens noen av våre fast ansatte kolleger fulgte gatekampene via TV-apparatene på hotellene…

Den påstanden er ikke bare flåsete, men direkte gal. At egoet til Anders Sømme Hammer skinner, det vet jeg, men det tjener ham ikke til ære å spre usannheter om fast ansatte kolleger i den hensikt å forgylle frilanserne.

Vi var bare «noen» fast ansatte norske utenriksjournalister i Kairo i de dramatiske sommerukene. Noen ganske få, faktisk.

Jeg var en av de ganske få, og kjenner meg overhodet ikke igjen i Sømme Hammers foraktelige karakteristikker.

Mine flinke og fast ansatte norske (og utenlandske) kolleger som jeg hadde gleden og nytten av å treffe over en øl på hotellet i ny og ne, var minst like mye ute og sprang i gatene som vår helt fra Afghanistan.

Og hvorfor skulle vi ikke det? Det var der ute det skjedde

Er vi latere enn Anders Sømme Hammer? Er vi feigere? Reddere? Mere bedagelig anlagt, kanskje?

Jeg tror ikke det…

Både mine kolleger og undertegnede «løp rundt i gatene» både morgen, middag, kveld og natt. Nei, kanskje ikke i de samme gatene som Sømme Hammer, men det er vel neppe ham som skal bestemme hvilken gate som er den riktige.

Hvis ASH hadde giddet å ta seg bryet med å lese det vi skrev, og i tillegg tatt en kikk på bildene, så hadde han vel sett at vi ikke satt på hotellet.
Jon Magnus er journalist i VG.