Mest redd for Schjenken-dommen

Generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening mener saken mot AN ikke er særlig relevant for andre medier.

Publisert Sist oppdatert

Øy ser ulikt på eventuelle konsekvenser, dersom de to dommene blir rettskraftige.

– Tingrettsdommen i Salten får neppe særlig betydning utover seg selv og Avisa Nordlands økonomi, og muligens på avisens mot og vilje til kritisk journalistikk. Jeg mener denne dommen er så åpenbart i strid med gjeldende vurderingspraksis at den ikke kan påberopes videre noe sted. Dommen i Borgarting er jeg mer redd for, ettersom den er avsagt i lagmannsrett og i sin konsekvens stiller slike krav til avklaring og bevis at det i praksis blir svært vanskelig for mediene å drøfte rasisme og andre lignende problemer i samfunnet.

Likhetstrekk

Men Øy ser også en rekke likhetstrekk i Schjenken- og Kunda-dommene.

– Begge rettene går inn og legger avgjørende vekt på enkelte spesielle utsagn, men uten å se dem tilstrekkelig opp mot samlet dekning og den samfunnsmessige kontekst. Jeg mener at ingen av dommene i så måte har vurdert hva avisredaksjonene kunne være kjent med på publiseringstidspunktet. Samtidig legger dommene selv avgjørende vekt på endelige konklusjoner av overordnede helsemyndigheter som er gjort månedsvis og årevis etter publiseringstidspunktet.

Øy peker på at begge dommene ligger svært høyt i forhold til rettspraksis når det gjelder oppreisningsbeløp.

– Samtidig er de forskjellige i den forstand at Dagbladet i ambulansesaken er felt for verdivurdering, mens Avisa Nordland er felt for faktapåstander.

– Ingen skjerpelse

Øy opplever ikke at de to dommene representerer en skjerpet rettsoppfattelse i Norge.

– De siste tiårene i forrige århundre ble mediene dømt i flere titalls injuriesaker hvert år. Siden år 2000 har vi fått åtte rettskraftige fellende injuriedommer mot medier i norske saker, pluss fire-fem saker som er avgjort ved forlik. I den samme perioden er mediene frifunnet i nærmere femti injuriesaker.

Avviser kvalitetsfall

Øy har ingen tro på at dommene kan betraktes som et utslag av svekket journalistisk kvalitet som følge av kraftig nedbemanning de siste årene.

– Ambulansesaken skjedde på ettersommeren 2006 og legesaken i Bodø i 2010. Derfor tror jeg neppe den problemstillingen er relevant.

Generalsekretæren viser til at journalister alltid bør ha en viss avstand i forhold til selve saken og at man skal være så nøyaktig og presis som overhodet mulig i alle faktaforhold.

– I de tilfeller der man henter påstander og meninger fra andre – uansett hvem – så må det framgå at det er sitat eller referat fra kildene.

 

Powered by Labrador CMS