Jan Thoresen er nybakt forfatter. Foto: Birgit Dannenberg
Jan Thoresen er nybakt forfatter. Foto: Birgit Dannenberg

Jakten på det gode nettliv

Det er ikke klikkjag eller interaktive presentasjoner som vinner leserne i det lange løp, om vi skal tro forfatteren av boken Nettjournalistikk.

Publisert Sist oppdatert

Nesten 16 år etter Jan Thoresen fikk jobben som redaktør for Aftenposten nettutgave, har han samlet sine erfaringer mellom to permer. I boken «Nettjournalistikk – å lage en viktig nettavis» deler han av kunnskap ervervet som leder i Aftenposten, Dagbladet og Egmonts digitale redaksjoner siden 1999.

Begrenses fra flere hold

[factbox:1-left]

Hvorfor, utover det opplagte? Fordi han brenner for nettavisenes framtid. Han ønsker å synliggjøre behovet for substans.

- Jeg ser at nettavisene er i en fase der det er fare for forringelse av kvaliteten på journalistikken og innholdet. Mange gode prosjekter begrenses av stereotyp målgruppetekning, udaterte sannheter om hva leserne vil ha, feil tolkning av trafikkdata og manglende forståelse av klikkøkonomien, skriver han i en epost til Journalisten.

Thoresen forteller at prosjektet er optimistisk på nettavisenes vegne. For trass i sviktende substans, viralitet og klikkjag ser han også gode muligheter for at høyere kvalitet, nyanser, vesentlighet og perspektiver kan prege nettavisene som tenker riktig og langsiktig.

- Målet med boken er å inspirere til ambisiøs satsning på godt innhold ved å gi en grundig gjennomgang av klikklogikken som styrer leseflyten i nettavisene.

Bok for flere

Boken er ikke bare for dem som studerer journalistikk eller medievitenskap, selv om den er på pensumlisten ved flere utdanningsinstitusjoner. Thoresen forklarer at han også har skrevet for dem som allerede arbeider i nettavis, eller som planlegger å starte egen nettavis. Flere redaksjoner har kjøpt inn boken for å gi voksenopplæring til sine ansatte.

Forfatteren, som fikk støtte fra Fritt Ord, sier dette ikke er noen oppskrift på «et vellykket nettliv». Disse er lette å søke seg fram til selv. Han forteller at han er mer opptatt av perspektiver, og nettopp det er hovedgrunnen til at dette er blitt en bok.

For mer ambisiøse prosjekter og langvarig suksess, kreves visjoner som går ut over kortsiktig lykke. Thoresens tidligere arbeidsplasser Aftenposten, Dagbladet og Klikk er tre ganske så forskjellige nettaviser. Men, sier forfatteren, det er påfallende hvor store likeheter det er i de tre.

- Diskusjonene er de samme om hvor langt skal man gå i jakten etter klikk. Da vi ti år etter alle andre lanserte klikk.no, var det ingen i mediebransjen som hadde tro på Egmonts dristige satsning. Konkurrentene lo av oss. Seks år senere er det 2.5 millioner nordmenn som leser klikk.no hver uke. Hemmeligheten var at vi turte å satse på kvalitet over tid.

 

God tekst

I økende grad rettes blikket til redaksjonelle ledere, etterutdanning og etter hvert journalistene mot visuell journalistikk. Med presentasjoner av dataene journalistene har hentet inn presentert i interaktive og grafiske fremstillinger.

- Jeg er ikke opptatt av digitale fortellerteknikker, men jeg brenner for den gode tekst, det gode bildet og en god layout. Det skal fungere godt. Helst uten knapper og glansbilder. Mange tradisjonelle fortellerprosjekter ender opp med å gjemme informasjon bak interaktivitet isteden for å vise den frem.

Til Dagbladet sier Thoresen at mange nettaviser ikke har en tydelig publisistisk visjon. Han viser til at det tidligere var slik at eierne ville noe med det publisistiske prosjektet. Nå er de kontollert av kommersielt styrte eiere.

- Det blir et åndelig vakuum i mediene når man ikke helt vet hva de er til for. Ironisk nok er det avisene med størst potensial som har satset minst på nett, sier han og hevder at DN og Morgenbladet nok har større potensial på nett enn Aftenposten og NRK.

Han tror at nå er rett tid for å starte nye nettaviser, men å søke klikk og kopiere enda en kloning av Buzzfeed, redder ikke verden. Han tror heller ikke på fokuset nettavisene har breaking news.

- Når jeg lager nettaviser fokuserer jeg på å lage artikler som er like aktuelle i morgen. Man rekker ikke få dreiemoment på distribusjon av de kjappe fellesnyhetene. Vi må jo ha nyheter, vi vil vite hvem som vant kampen eller valget, men det differnsierer ikke, det gir ikke et konkurransefortrinn.

Tips til leserne

Til studenten sier den nybakte lærebokforfatteren at hun må ha evne til å fokusere på vesentlighet og nyanser i stedet for polarisering og underholdning om nett er plattformen hun skal jobbe på. Men, understreker han: - Du får ikke jobb som nettjournalist uten å beherske kildekritikk og søkemotoroptimalisering, facebook-distribusjon. 

- Hva med hun som er midt i yrkeslivet og først og fremst har arbeidet analogt?

- Undersøkelser viser at de som selv tilegner seg digitale medievaner også vil klare overgangen til digital journalistikk. Det handler ikke om alder men om vilje til å forstå den nye virkeligheten og ta den i bruk selv. Dersom Dagsrevyen er et rituale i din familie, er du antakelig i faresonen.

- Er det ikke en fare for at en analog bok om digitalt virke fort kan bli utdatert?

- Digitale medier er perfekt for å finne svar og bruksanvisinger. Men en bok er et utmerket medium for å tenke i lengre linjer. Mange av problemstillingene er det samme i dag som for 18 år siden da nettavisene var nye. Utviklingen går mye saktere enn vi tror.