Det viktigste verktøyet til Fosna-Folkets redaktør Alexander Killingberg er konkurranseinstinktet

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Alexander Killingberg er ansvarlig redaktør i Fosna-Folket.

Les alle morgenrutinene her

– Kaffe eller te?

– Store mengder kaffe. På jobb går jeg på autopilot til og fra kaffemaskina.

– Hva har du på nattbordet? 

– Bøker og Doc halslinser. Akkurat nå er det Bjørn Olav Jahrs «Drapene i Baneheia», 250-årsjubileumsboka til Adresseavisen og Tore Skeies bok om adelsmannen Alv Erlingsson. Det går veldig lite i skjønnlitteratur. Jeg liker å vite at det jeg leser, har skjedd.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Fosna-Folket, Adresseavisen, NRK, VG, Dagbladet, Facebook, Twitter, Journalisten og Medier24. Etter at jeg ble internpendler på Fosen, har jeg ti flotte minutter til å skumme gjennom nyhetene på hurtigbåten.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Fosna-Folket fant Olaf Ottersbos savnede fly». Det finnes selvfølgelig langt viktigere saker, men dette prosjektet har gått litt til hodet på meg. Til våren skal jeg, journalist Erik Eikebrokk og Norges Geologiske Undersøkelse gjøre et nytt forsøk på å finne småflyet som forsvant fra Fosen i 1977.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Alt ifra postlistene, innkallinger til politiske møter og sosiale medier til god gammeldags kildepleie. Det dukker ofte opp noe når man etter et intervju spør: Ellers, er det noe annet som skjer?

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Rudolf Höß, han som var kommandant i Auschwitz. Det blir imidlertid umulig å få til, siden han ble henrettet i 1947. Holocaust er interessant på en skremmende måte. Det var ondskap satt i system. Tusenvis av brikker som gjorde nazistenes jødeutryddelser mulig. Alt ifra tyskeren som slapp Zyklon B-gassen ned i gasskammeret, til den norske politimannen som pågrep jødefamilier høsten 1942. Alle de som gjorde Holocaust mulig, var ikke følelseskalde psykopater. Jeg mener dette sier noe om hvor autoritetstro vi mennesker er, og hvor få som protesterer mot systemet. I rettssakene etter krigen var man overrasket over hvor normal kommandant Höß fremsto. Han så ikke ut som et monster. Dette til tross for at over en million mennesker ble drept i hans leir. Både i retten og i sin selvbiografi fremsto han som følelsesmessig uberørt av at det makabre og grusomme drapsmaskineriet han hadde vært med på å skape. I et intervju ville jeg ha forsøkt å finne ut om det også fantes empati og medmenneskelighet i Rudolf Höß. Hvordan kunne han se på at kvinner og barn gikk i døden uten å føle noe som helst? Angret han virkelig ingenting?

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Hvorfor. Vi må alltid gjøre vårt beste for å forklare hvorfor. Hvorfor ble hurtigbåtkaia bygd feil? Hvorfor krasjet togene? Man kan lære mye av å finne ut hvorfor.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Konkurranseinstinktet. Men det ligger mye mer i det enn å være først på nyheter. Konkurranseinstinktet gjør at jeg som regel ikke gir meg før jeg har gjort mitt aller beste for å komme til bunns i en sak, i hvert fall hvis jeg har bestemt meg for det. Konkurranseinstinktet gjør at jeg alltid er svært engasjert i jobben min. For meg er det en viktig drivkraft. Samtidig kan det bli vel mye konkurranseinstinkt også. Det merket nok vaktsjefene i Adresseavisen da jeg satte meg som mål å ha flest forsideoppslag i løpet av et år. Og daværende vaktsjef Levin Nestvold Jr. minnet meg gjerne på at jeg ikke klarte å slå hans gamle, uslåelige forsiderekord fra 90-tallet.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Adressa-journalist Jonas Vikans avslørende og svært viktige journalistikk om det mørke nettet, har rett og slett vært meget imponerende. Kanskje spesielt arbeidet med Silkeveiene hvor han avslørte narkotikaomsetning for millioner. Et slikt arbeid hever journalistikkens status og anseelse. Arbeidet er utvilsomt samfunnsmessig viktig.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier? 

– Det irriterer meg de gangene vi løper i flokk, uten å tenke alternativt. Det skjer heldigvis ikke så ofte.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover? 

– Troverdighet. Det har naturligvis alltid vært viktig, men jeg mener det blir enda viktigere. Konkurransesituasjonen er radikalt endret på kort tid. Det har aldri vært så mye informasjon så lett tilgjengelig. Vi er mange som kjemper om tida til folk. Hvorfor skal de bruke tida på oss? Jo, vi skal være en svært troverdig kilde til informasjon. Strenge krav til kildekritikk og faktasjekk står sentralt. Det samme gjør egen habilitet.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Det er hvordan vi skal finansiere journalistikken i fremtiden. Utviklingen rundt digital brukerbetaling ser per i dag lovende ut, mens annonseinntektene er mer usikre. Vi har fortsatt tøffe år i vente, om noen var i tvil.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det må være bildene av babyen som sultet i hjel bare noen dager gammel i Syria i fjor. Det var grusomt. Det er et stort tankekors at noe så grusomt må til for å engasjere mange av oss.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– I de årene jeg har vært redaktør i Fosna-Folket, har jeg stort sett vært påskrudd med mobil 24 timer i døgnet året rundt. Unntaket er joggeturene, fjellturer uten dekning, lange flyturer og de timene jeg sover. Ti timers søvn er vel det lengste uten mobil. Mobilen er jo en såpass naturlig del av livet til de fleste nå til dags. For meg er det ingen stressfaktor.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg legger meg ved midnatt.