Geir Terje Ruud misliker emojies sterkt

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Les alle «Morgenrutinene» her.

Geir Terje Ruud er nyansatt som direktør for den nye utviklingsavdelingen i NTB. Han har tidligere jobbet i VG og danske Ekstrabladet. De siste årene har han vært gründer for Oslo Media House.

– Kaffe eller te?

– Kaffe

– Hva har du på nattbordet?

– Omtrent halvannen hyllemeter med bøker jeg gleder meg til å lese og en android tablet - uten sosiale medier og mail installert - som jeg bruker til å oppsøke nyhetsmedier, ordne litt hotellbookinger, flyreiser osv og noen ganger ser jeg også raskt over et par e-aviser på den.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Her er beviset: Alt var faktisk bedre før.

– Hvor leter du etter gode saker?

– VG, New York Times, Aftenposten, Østlendingen, Huffington Post, Vox, Politico, Danmarks Radio, Politiken, Breitbart, New Yorker og sikkert noen flere. Men de aller beste sakene behøver jeg ikke lete etter. De kommer i nyhetsfeedet på Facebook fra venner som bruker mer tid på å lete og dele enn det jeg gjør.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Aung San Suu Kyi. Jeg ville spurt om hun skjønner hvilket ansvar det er å komme til makten etter mange tiårs kamp og spurt om hva hun gjør for å sørge for at det kommer et etterslep av gode ledere som kan gjøre Myanmar til et velfungerende, moderne demokrati. Da jeg jobbet en del der i fjor syntes jeg det var tegn til at de beste, unge folkene ikke ble lyttet til. Litt sånn som i mediebransjen.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?

– Jeg går. Jeg er gjerne innom en del av nettstedene over, får Aftenposten og Mat fra Norge levert på døren og skummer dem hvis det er tid til det.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Hodet, mail og telefonen.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg synes fortsatt politikere slipper alt for lett til og skulle ønske at flere forstod at politikk handler om folk, ikke om politikere. Men generelt er norske medier mye bedre enn i de fleste andre land, blant annet fordi mange av oss som har jobbet i mediene jo kommer fra et sted langt fra Oslo.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Evnen til å kunne fortelle en god historie, forstå etikken og være kritisk til folk i maktposisjoner er fortsatt kjernen i yrket. De beste klarer det uansett om de produserer for papir, 50 tommers TV, podcast eller chatbot. Nysgjerrighet og fryktløshet overfor de ukjente, fremtidige fortelleformer blir viktigere og viktigere. Det er dagens utdanningsinstitusjoner i liten grad i stand til å hjelpe de fremtidige journalister med, så det er viktig for faget at vi også i fremtiden får inn folk med annen erfaring og bakgrunn enn tre-fire år på journalistskole.

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Ingen. Jeg ville ikke hørt på en 50-åring som prøvde å være klok og forstå en tenåring.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Jeg synes ikke vi klarer å frigjøre oss fra å gjøre relativt små justeringer og forbedringer på det vi har holdt på med i lang tid. Jeg tror de som vinner markedet er de som skaper noe uten alt for mye historikk i bagasjen. De som får det til blir også lønnsomme og klarer seg kanskje uten støtte fra Kulturdepartementet og Knut Olav Åmås.

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?

– Jeg misliker det sterkt og forstår ikke poenget med å sende meg ørsmå fargeklatter som jeg ikke forstår meningen med. Det er det endelige beviset på at jeg er blitt en sur, gammel mann. Jeg bruker til nød klassisk smilefjes og “tommel opp», selv om jeg vet at jeg er håpløst bakpå.

– Når logger du av for kvelden?

– 22-23-tiden. Hvis jeg vil vite om noen har skrevet noe til meg, likt et Instagram-bilde eller en Facebook-oppdatering, må jeg ut på kjøkkenet, for der ligger mobilen på lading. Det er mange år siden jeg innså at jeg ikke klarer å holde meg unna hvis den ligger på nattbordet.